Spåkoner godkjent av Helsedirektoratet

Nesten daglig kan vi lese redaksjonelle artikler i avisene som frembyr alternativ behandling på bekostning av vitenbasert skolemedisin. I vinter kunne vil lese om hjertehealeren Nina M. Aune i Stjørdal som i et intervju mel Trønder-Avisa sier at hennes behandling kan redusere pasientens behov for medisin. Dette er selvsagt livsfarlige greier, der healer uten medisinsk kompetanse går inn på skolemedisinens område. Hva om slike råd involverer kreftmedisin eller medisin for alvorlig hjertesyke og alvorlig depresjon? Trønder-Avisas journalist stiller i artikkelen ingen kritiske spørsmål til healeren i artikkelen.

-Med hjertehealing får man forløst kroppslige blokkeringer og symptomer som kan skyldes følelser og opplevelser som ligger lagret i kroppen helt fra barndommen. Når dette forløses kan energiflyten i kroppen bli bedre, og det kan være starten på en rensende og helbredende prosess, både fysisk og psykisk, får healeren Aune si uimotsagt av journalisten i det helsides oppslaget.

Hvordan kan dette foregå 300 år etter Opplysningstiden? Det er flere svar på det spørsmålet, ett er at journalisten mangler journalistfaglige kunnskaper. Dernest: Ved å selge inn “produktene” som ikke-religion, senker de nyreligiøse terskelen for omtale. Dette er for øvrig noe blant andre Märtha Louise stadig understreker: Hun driver ikke med spiritisme eller religion, men med selvutvikling. Likevel må hun plasseres hun i kategorien «nyreligiøs».

Når Staten ved selveste Helsedirektoratet så har opprettet en eget register for healere, er terskelen for medial omtale senket enda mer. -Formålet med registerordningen er bedre pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter for dem som oppsøker en alternativ behandler. Ordningen skal også bidra til seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling, opplyser Helsedirektoratet.

Brukere av alternativ behandling kan derved få inntrykk av at Helsedirektoratet garanterer at medlemmer av et slikt register ivaretar seriøsitet og pasientsikkerhet og er autorisert av selveste, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet godtar også at begrepet, behandling, omfatter alternativbransjen. Direktoratet skriver for eksempel: «(…) Med alternativ behandling menes helserelatert behandling(…)». Vårt kongelige Helsedirektorat omtaler altså healere og spåkoner som helsearbeidere.

I lov om alternativ behandling §5 avgrenses imidlertid begrepet, behandling, til kun å gjelde handlinger utført av helsepersonell, slik de er definert i loven. På den måten dobbeltkommuniserer myndighetene, noe som kan være svært forvirrende for publikum. Og preseen følger opp med legitimeringen. Trønder-Avisas sjefredaktør John Arne Moen skrev 11. april 2016 en hyldeningsartikkel til Snåsamannen på hans 90-årsdag. Moen skriver Snåsamannen inn i diskursen om Jesus Kristus: »(…)Skulle ikke det samme være mulig i vår tid – om så på Snåsa?(…)».

Hvem oppsøker så alternativ behandling, og hvorfor? Det er ingen tvil om at mange av kundene er fortvilte syke eller deres pårørende. Noen har alvorlig kreftsyksom, andre har smertsom psykiatrisk sykdom. M en for å finne noen svar på den store søken etter det alternative, kan det kanskje være fornuftig å se på begrepet religion, i og med at alternativ behandling i det store og hele handler om en tro på udokumentert behandling, altså mirakler.

Religion kan defineres på forskjellige måter. Den substansielle definisjonen går på at religion karakteriseres ved menneskers tro på noe som går utover det hverdagslige, som troen på en Gud, jomfrufødsel, oversanselige energier, og desslike. En slik definisjon gir oss kanskje noen svar. Men det er kanskje like fruktbart å se på religion i en funksjonell definisjon. I en slik optikk forstår en religiøs tro og praksis som søken etter mening og identitet.

Identitet er et komplekst system av relasjoner som består av en rekke oppfatninger av hvem man er, hvordan man er relatert til andre personer og til sitt samfunn og sin kultur. Det er etter min mening grunn til å anta at nasjonalstaten som identitetsmessig konstruksjon er svekket. Det nye globale informasjonsøkonomien har endret maktforholdene i samfunnet og derved også de identitetsskapende føringer som nasjonalstaten og lokalsamfunnet hadde. Makt og erfaring har ifølge Berkeleyprofessor Manuel Castells skilt lag. Etter hans mening innebærer dette et skisma i menneskets utvikling. Castells ser en utvikling mot økende narsissisme som en tilpasning.

Så hvem er “kundekretsen“? Majoriteten er kvinner mellom 40 og 60 år, ifølge religionsviter Aleksandra Irene Larsen. Så hvorfor nettopp kvinnene? Sammenbruddet av identitetsskapende institusjoner og den globaliserte kunnskapsøkonomiens skaper enorme krav til enkeltindividet, der kvinnene utsettes for dobbelt press. De skal både være attraktive, og gjøre karriere. Kvinner er dessuten mer knyttet til den reproduktive sfære. Riktignok ligger norske kvinner i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltagelse, men det er i hovedsak i reproduksjonssfæren, helse og førskole. Dernest er det flere kvinner enn menn som er deltidsansatte, og har hjemmearbeid samtidig.

Når barna vokser til, overgangsalderens plager melder seg, og kvinnen kjenner seg mindre seksuelt attraktiv, kan hun komme i en identitetskrise. Søken etter en ny mening i tilværelsen, en ny identitet kan bli altoverskyggende. For hvis det skolemedisin og media doserer ikke passer med folks erfaringer, vil potensielle klienter lete etter nye kart å bevege seg rundt i det uoversiktlige landskap som globaliseringen og kunnskapssamfunn skaper. I kjølvannet av dette kan mange personlige tragedier og skuffelser oppstå, som den med kvinnen som overførte 1 million kroner til sin spåkone. Spørsmålet er om Staten ved Helsedirektoratet og media med statlig pressestøtte skal bidra til en slik utvikling?