Bakterier til besvær

Antibiotikaresistente­ bakterier er et globalt folkehelseproblem. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 25.000 mennesker i ­Europa hvert år som følge av antibiotikaresistente infeksjoner. ­Resistensproblematikken har vært relativ liten her i landet, men er nå økende også i Norge. Det bør bekymre oss. For hver dag gjennomføres det mange livsviktige inngrep hos pasienter i norske sykehus der man er avhengig av effektiv antibiotika.

Kampen mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier er en folkehelsesatsing som vi er nødt til å lykkes med. Det er våre barn og barnebarn som vil kunne oppleve at det ikke lenger finnes virksomme antibiotika for vanlige infeksjoner og nødvendige behandlinger. Når en uskyldig sårinfeksjon kan bli dødelig, når det ikke lenger er trygt å operere inn hofteproteser eller når kreftbehandlinger må stoppes på grunn av resistente infeksjoner, da vil moderne medisin brutalt endres.

Problemet med antibiotika­resistens må løses internasjonalt, men vi må også gjøre jobben ­nasjonalt. Forbruket av penicillin er doblet i Norge fra midten av 1970-tallet til 2012. De aller fleste antibiotika-reseptene blir i dag forskrevet på fastlegekontorene.

Men også i norske sykehus er bruken av såkalte bredspektrede­, «sterkere» typer antibiotika, mangedoblet. Vi vet at utvikling av resistente bakterier har klar sammenheng med total antibiotikabruk. På sykehus er høy bruk av bredspektrede antibiotika, drivere for resistensutvikling.

Kutte ned. Det aller viktigste vi må gjøre nå, er å kutte ned på bruken av antibiotika. Det kan alle bidra til. Mange øvre luftveisinfeksjoner, trenger ikke antibiotikabehandling, de går likevel over av seg selv. Norske sykehus må bruke mindre av de bredspektrede midlene. Det kan gjøres, uten at pasientene blir sykere. Vi må også forebygge­ infeksjonssykdommer bedre. Vi må unngå overfylte sykehus­avdelinger og korridorpasienter, vi må sikre gode hygienetiltak og bevisst bruk av vaksiner. Slik kan behovet for å bruke antibiotika bli mindre. Antibiotika bør spares til situasjoner der det har betydning for liv og helse.

Senterpartiet fikk i 2015 gjennom­slag i Stortinget for å pålegge regjeringen å utarbeide­ en egen handlingsplan mot ­utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, med mål om å redusere bruken av antibiotika i Norge med 30 prosent innen 2020. Regjeringen har nå fremmet en slik handlingsplan. Men Senterpartiet er bekymret for at denne ikke er tydelig nok, og at tiltakene ikke er finansiert.

For svakt. En tverrsektoriell­ ekspertgruppe konkluderte­ i 2014 at helt nødvendige­, konkrete­ tiltak for å få ned ­resistensproblematikken i Norge­ ville kreve om lag 200 millioner over en treårsperiode å gjennomføre. Men i revidert nasjonalbudsjett i år prioriterte ­regjeringen kun fem millioner til en nasjonal holdningskampanje. Senterpartiet mener dette er for svakt. Vi foreslo derfor 25 millioner ekstra midler til arbeidet mot antibiotikaresistens i 2016, uten at dette fikk flertall.

Det trengs en helt annen ­politisk innsats i Norge for å forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier. Arbeidet må skje i flere sektorer, ikke bare i helsevesenet. Men det er i helsevesenet resultatet synes. I helsevesenet, både i kommuner og på sykehus, må arbeidet bli ledelses-forankret på en helt annen måte enn i dag.

Vi må få bedre systemer som kartlegger og følger opp uforsvarlig antibiotikapraksis i helsevesenet. Kunnskap om riktig antibiotikabruk og faren ved resistensutvikling, bør norske småbarnsforeldre få kjennskap til på helsestasjon og barn og unge få lære om i skolen. Norge kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens.

Forutsetningen er at dette ­arbeidet settes øverst på den helsepolitiske agendaen i årene fremover.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.7.2016