Norge - verdensledende våpenforhandler

Jeg vil i dette åpningsforedraget ved Den Norske Filosofifestivalen i Kragerø betrakte Norge fra en utenrikspolitisk vinkel som er svært vanlig i internasjonale farvann, men som vi hører lite om i den brede norsk offentlighet. Sannheten om Norge er at vi lever i en ekstremt brutal kultur som kjennetegnes av særdeles lav respekt for menneskeverdet. Vi omtaler stadig oss selv som verdens beste land, - en fredsnasjon, mens vi er i realiteten en av verdens største våpenleverandører, justert for folketall er vi verdens største våpenprodusent. Allerede i 2006 listet Norge som nummer syv på verdensbasis. Krigsindustrien eksporterer i dag for flere milliarder årlig.

En stor del av de som drepes i verden, drepes altså med norsklagde våpen. Norske våpentårn har 90 % av verdensmarkedet, vi er en av verdens største på håndvåpenammunisjon. Helt klare tall er vanskelige å få fatt i, fordi våpenproduksjon også registreres som «stålproduksjon,» «høyteknologiske produkter.» Da Jens Stoltenberg så famøst uttalte at Libya krigen i 2011 var utmerket trening for det norske flyvåpenet, så var det altså nettopp det det var. Vi slapp hele 588 bomber temmelig tilfeldig, noe jagerpilotene siden beskrev i NRK Brennpunkt. Våpentesting var poenget. Ofrene snakket ingen om.

Vi tjener milliarder på krigene i verden der USA går i spissen for å beskytte amerikanske interesser, kriger som i stor grad rammer sivilbefolkningen i de gjeldende landene med skrekkens jernhånd. De statlige norske krigsinntektene, - staten er som kjent hovedeier, siver ned i befolkningen i form av stønader og andre goder. Derav stillheten rundt temaet, kan man anta. Den som tier, samtykker. Vi vil gjerne at dette skal fortsette, vi tjener gode penger på det. Norge deltar aktivt i borgerkriger der vi bevæpner den ene part, nettopp det Robert McNamara uttalte i «The fog of War» var USAs største utenrikspolitiske feil. «Vi tok feil, vi tok forferdelig feil,» skrev han siden om Vietnam krigen.

Vi nordmenn er ansvarlige for det vi tillater våre politikere å gjennomføre. Det er vi som stemmer disse menneskene til makten. Norge er medlem av et NATO som har gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse hvis oppgave var å reagere dersom en av medlemsstatene ble angrepet, til å være en maktpolitisk angrepsallianse som går til angrep mot svake stater langt utover Europas grenser. Over 70 % av NATOs inntekter kommer fra USA, ifølge NATOs egne tall. Norge, som har notorisk nedbygget forsvaret de senere årene, får dermed rollen som lydig vasallstat overfor USAs krigsmaskin. Utenriksminister Børge Brende fortjener å bli nevnt som noe av det verste vi har hatt på mange år. Omtrent konsekvent repeterer han tre uker etter det president Obama sa tre uker før.

Fra Kosovo krigen i 1999, har vi bistått i kriger uten mandat fra FNs Sikkerhetsråd, brutt Genève konvensjonene og praktiserer i dag en utenrikspolitikk der vi ikke lenger viser respekt for internasjonal lov, folkeretten og nasjonal suverenitet. Prinsippene som ble utformet under Westfalia freden som ledet til fred i Europa basert på respekten for nasjonal suverenitet og borgerorden, brytes nå aktivt ned. Utviklingen innebærer en dramatisk ny retning, men dette omtales av omtrent ingen. Vi nevner ikke de overgrep mot menneskeheten vi selv gjør, ei heller våre egne grove brudd på internasjonal lov. Vi snakker kun om alle andres.

I den sammenheng går jeg i fotsporene til tenkere som konservative opplysningsfilosof, Edmund Burke som fremmet kritiske spørsmål til hvordan engelskmenn behandlet mennesker i handelskolonier som India. Han skrev at dersom ikke dette ble bedret, ville uretten lede til brutale motreaksjoner som på sikt ville senke det britiske imperiet. Ettertiden ga ham rett. Krigsmotstand og opprøret mot grov internasjonal urettferdighet preger i dag venstresidens ytre fløy, noe som viser det tverrpolitiske ved dette alvorlige spørsmålet.

Utfordringen er at noen har tatt kontrollen over demokratiets utvikling og i dramatisk grad omgjort media til mikrofonstativer for samfunnets rikeste og mektigste. En nylig studie fra Princeton universitetet sier at USA ikke lenger er et demokrati. Studien utreder hvorledes amerikanske institusjoner har utviklet seg fra et folkestyre til et oligarki, der pengesterke både på venstre og høyresiden styrer USA temmelig samkjørt. Og det er langt fra i samsvar med folkeviljen. Hele 74 % av befolkningen er imot en ny krig i Midtøsten, ifølge Public Policy Polling.  Likevel har Obama angrepet flere land enn noen annen amerikansk president. Bush blir rene søndagsskolegutten i forhold. Listen er, ifølge CNN, lang: Afghanistan, Irak, Libya, Somalia, Jemen, Pakistan, Kamerun, Syria med flere. Ingen president har brukt mer penger på militær opprustning. Som kjent, fant Norge det for godt å gi den samme presidenten Nobels Fredspris.

Norge reagerer først da flyktningekatastrofen truer våre egne grenser. Selv da har vi ingen nasjonal debatt om effektene av vår egen deltagelse i brutale kriger som har destabilisert hele olje- og folkerike Midtøsten. Etnosentrismen og egosentrismen står makabert sentralt. Ettertiden vil dømme oss. Så lenge terroren rammer andre er det greit, mens et voldsomt engasjement kommer for dagen når det er oss selv det treffer. For vi var mer enn villige i 2011 til å bidra til NATOs ødeleggelse av Libya basert på indisier og politisk press. Da krigen var over, vaiet Al Qaida flagget over Libya. Abdelhakim Belhadj ble Tripolis militære guvernør. Han ledet Al Qaida affilierte LIFG, som sto både på FNs og USAs liste over terrororganisasjoner. Republikanernes leder, John McCain kunne ikke få fullrost Belhadj, og omtalte ham som en «modig slåsskjempe og libysk patriot» som ledet sitt folk «til friheten», bort fra «despoten Gaddafi.» At den samme Belhadj ble ISIS' nye leder i Libya i 2015, må fremstå noe pinlig. Også for Norge, som var mer enn villige til å sønderbombe Libya, - i tråd med Al Qaidas ønske.

NATOs militærkupp i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. I Norge har fortsatt ingen politiske ledere blitt stilt til ansvar for folkemordet, Jens Stoltenberg ble derimot forfremmet til NATO leder. Man kan anta at dette er idealet, at Vestens ledere slipper å stå til ansvar for sine handlinger. Kun afrikanere eller serbere sendes til den internasjonale domstolen i Haag.

Vi gir oss ut for å kjempe for menneskeverdet, men gjør i realiteten det motsatte. Det er svært smertefullt fordi millioner av ikke-vestlige sivile erfarer krig og blir bombet med «norsk forvarsmateriell,» amerikanske droner og andre våpen.  Deltagelse i proxy-kriger der man skåner sine egne landsmenns liv, men heller bidrar til krigføring ved økonomisk, militær støtte til lokale ikke-vestlige grupper slik at det er de som dør på slagmarken, er en gjennområtten måte å tjene penger på.Vi bidrar gjerne til at millioner av muslimer dør i disse krigene, bare det ikke skjer med våre vestlige unge menn.

En rapport fra Der Spiegel hevder at USA direkte har trent opp ISIS jihadister i Jordan. New York Times sier at CIA trente opp tusenvis av syriske rebeller i Jordan, parallelt med at man ga dem våpen. Dette gjøres til tross for at det er veldokumentert hvorledes ulike vestlig støttede «moderate jihadister» aktivt overfører våpen og soldater til ISIS. I tillegg skifter rebeller side dersom en annen fraksjon betaler bedre enn den første. I en slik uoversiktlig situasjon er det omtrent umulig å vite hvem man støtter. Greit å nevne, siden Norge nylig besluttet å bistå amerikanerne nettopp i Jordan med å trene opp milits som skal trekke inn på syrisk territorium og sannsynligvis bekjempe landets regjering på Saudi Arabias vegne.

I den geopolitiske kampen mellom Saudi Arabia og Iran har vi altså igjen valgt å støtte den ene part i en regional borgerkrig, ikke bare i Libya men nå også i Syria. Hva gjelder Saudi Arabia, hvis spenninger mellom kongehuset Saud og det religiøse lederskapet er viden kjent, er det få i Vesten som er klar over hvor populær ISIS er innad i landet. ISIS fremvekst har i stor grad blitt hyllet, blant annet ifølge en nylig Brookings Institute rapport, med tusenvis av frivillige saudiere som har meldt seg som soldater, kommandanter og ideologer i ISIS' hær. Saudi medier har i stor grad reflektert positive holdninger til ISIS, som man har ment kan bidra til å svekke Irans posisjon i Midtøsten.

I Stalingrad lignende Syria er over 12 millioner på flukt og snart en halv million drepte. Her skal Norge nå aktivt delta militært. Libanon alene har tatt imot to millioner flyktninger fra Syria, Tyrkia har registrert 2.2 millioner flyktninger, Jordan 1.4 millioner. Kritikken om at muslimske land ikke tar imot flyktninger, stemmer kun for land som Saudi Arabia og Qatar, – land som nettopp er USAs og Norges viktigste allierte, land som motarbeider sekulære styresmakter i regionen. Midtøsten er vår tids Holocaust, vår tids systematiske utryddelse av uønskede folkegrupper, etnisk og religiøs «såkalt rensing» av minoriteter. ISIS avstraffelsesmetoder er for øvrig ikke stort annet enn det som praktiseres i Saudi Arabia, med offentlig halshogging, steining av utro kvinner, dødsstraff for homofili, dødsstraff for å forlate islam og så videre.

Nå brukes flyktningestrømmen som islamistisk krigsstrategi. Lidelsene eksploderer over hele Midtøsten, akkurat slik som Muammar Gaddafi advarte at ville skje før han ble myrdet under NATOs norskstøttede militærkupp. Gaddafis fetter, Ahmed Gaddaf al-Dam fortalte i samtale med Daily Mail allerede i mars, 2015 at ISIS, nå med kontroll over flyktningeindustrien som er blitt en milliardindustri, planla å sende hundretusenvis av flyktninger fra Libya. Jihadister rekrutterte afrikanere fra det destabiliserte nord Afrika, i kjølvannet av at Libya har gått i oppløsning. Disse trenes opp i treningsleire som soldater og loves «hvite jomfruer» hvis de foretar reisen til Europa, hevdet al-Dam. Blant disse ville det være skjult hundrevis av jihadister, som deretter vil angripe i Europa. Han minnet også om at ISIS nå besitter saringass og andre kjemiske våpen. Vi tåler altså så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv, - men nå slår ringvirkningene også innover egosentriske Norge.

Klassekampen, "Med andre ord," 25.6.2016

[ www.hannenabintuherland.com ]