Gråt

Følelser. Sinne er en akseptert følelse. Gråt er noe svakelig, taperaktig, følsomt man ikke viser andre. Idrett viser sterke følelser, glede, mot og styrke. Når man har andre, uakseptable følelser er man syk, på sidelinhjen og ute av spillet. Sinne er mandige følelser. Gråt er kvinnelige. De er absolutt ikke likestilt. Psykiske lidelser handler om innestengte følelser før de spruter ut i kamp, rus, vold eller selvdrap. Når skal man ta følelser på alvor?

Tro. I et sivilisert samfunn er tro en like viktig del av livet som oljen. Den tok slutt, troen varer evig. Troen på menneskene; at de utvikler seg og ser håp der skuffelsene står i kø, der kulturlivet favner den enkeltes liv og arbeidet er en velsignelse, ikke en felle.

Selvrealisering. Å ta noe innover seg og vise følelser er viktig for egenutviklingen. "Se, hun gråter, stakkar". Språket vårt dekker fandenskap og rastløs uro, mens det sobre i oss forsvinner med en slibrig kommentar fra sidemannen. Fornærmelser, krenkelser, sarkasmer og klandring bytter plass. Man finner aldri tonen i slike sammenhenger. Det ender ikke bra.

Egenomsorg. Hvordan holder man ut det psyke/manipulerende skuespillet? Ved taushet. Sirkelen slutter. Man er tilbake ved start. I arbeidslivet kan man ikke be om vandelsattest mer enn en gang. Hvordan skal man da forebygge overgrep? Ingen kan kontrollere andre sin atferd. Hvis man demper gemyttet er man slem, ekstrem og bitter. Jeg vil. Er det nødvendig å arbeide med kriminelle/nynazistiske elementer når man ikke har de samme verdiene? Hvem står for utsilingen? Kroppen tar ansvaret.