På sviktende grunnlag, Lerø

Prestenes arbeidstidsordning har vært diskutert i Vårt Land i det siste. I sin kommentar mandag 6. juni ser Magne Lerø denne ordningen som et privilegium for statsansatte prester. Det er feil.

Faktum er at prestenes arbeidstids- avtaler skiller seg fra systemet i staten og er nærmest en kopi av avtalen fellesrådsansatte har. Avtalen sikrer at prester og fellesrådsansatte arbeider under nokså like vilkår. Det er en fordel for stabene og en forberedelse til en fremtid med samordnet ledelse lokalt i kirken.

Samtidig er Norge et langstrakt land med Nordens dårligste prestedekning. Kirkeverge Arne Dahl Nygaards innlegg i Vårt Land forteller noe om situasjonen i noen utkantsokn (Dahl Nygaard er kirkeverge i Måsøy i Finnmark).

Fortegning. Lerø bruker Nygaards tall til å si at prester i Nord-Norge er borte fra menigheten halve arbeidstiden. Dette blir en grov fortegning når tallene også inkluderer fem ukers lovfestet ferie og et par ukers sykefravær. Jeg lurer dessuten på hva Lerø mener med å være til stede. Når prester avspaserer beredskapstid, er det fordi de i høyeste grad har vært til stede og klare til å hjelpe mennesker som trenger det på kvelder og netter når både kirkeverger og redaktører sover uforstyrret.

Menigheten trenger sine ansatte med- arbeidere på grunn av den kompetansen de har. Prestenes solide utdannelse er viktig for tjenesten vi gjør. Lerø reduserer kateketer og diakoner til en slags «hjelpe- prester» som kan trå til når presten er borte. Det blir helt feil. Dette er egne profesjoner med høye kompetansekrav og egne ansvars- og arbeidsoppgaver. Jeg tviler på at man blir kateket eller diakon for å arbeide som prest.

Lerø har merket seg Kirkemøtets vedtak om at framtidig kirkeordning innebærer at presten kan bli den daglige lederen for alle ansatte i menigheten. Dette er en lederoppgave jeg mener at det er naturlig at presten får de aller fleste steder. Presteforeningen har fremforhandlet en lederavtale for proster og sokneprester med ledende stillinger, som ligger klar til bruk der sokneprestene får et slikt ansvar. Denne avtalen tar utgangspunkt i at det er uhensiktsmessig i ledende stillinger å fintelle timer. Det har Lerø helt rett i. Derfor fremstår det noe uorientert at han ikke nevner denne avtalen.

Selvoppfyllende. Lerø er også opptatt av pengene, og ikke minst hvor lite penger det blir i framtidens kirke. Spådommer om lite penger blir raskt selvoppfyllende. Jeg velger å tro politikerne når de sier man vil beholde dagens nivå, men uansett bør kirken bruke sine penger best mulig.

Prost og biskop har ansvar for å organisere prestetjenesten effektivt. Den norske kirke trenger sine prester, og flere enn de man har i dag. Den norske kirke er velsignet med et godt utdannet presteskap. Derfor bør man fortsatt sørge for arbeidsvilkår som gjør at ungdom velger yrket, dagens prester står i tjeneste ut arbeids- livet og teologer som arbeider utenfor kirken velger kirken som neste arbeidsplass. Du er hjertelig velkommen til prestetjeneste, Lerø. Kirken kunne trenge også deg.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.6.2016

Følg hele debatten, de nyeste innleggen øverst:

• Gunnar Thelin: Det er muligens en tid for alt

• Martin Enstad: På sviktende grunnlag, Lerø

• Magne Lerø: Time-telleren

• Even Borch: Trenger prester fritid?

• Ingvild Osberg: Prestene har fortsatt stor frihet

• Even Borch: Prestene kirkens gjøkunger?

• Arne Dahl Nygaard: Fra forkynner til byråkrat

• Martin Enstad: Veiledning og videreutdanning er ikke 'ko ko'

• Arne Dahl Nygaard: Prestene som kirkas gjøkunge

• Martin Enstad: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll