Russ som er bedre enn sitt rykte?

I det startskuddet går for russe­feiringen 2016, har ­debatten rundt den tradisjonsrike feiringen allerede vært i full gang en stund. Historier om sosiale skiller som forsterkes i konkurransen om hvem som har den kuleste russe­bussen, preger årets diskusjon. Tatt i betraktning det vi vet om voldtekter, kostbare drikkevaner og russeknuter som strider imot lovverket, er det ikke rart at 
russen har fått det dårlige ryktet den har. Likevel synes jeg det er noe galt i at hardtarbeidende elever som går fra skolen iført russehabitten skal bøye hodet i skam for å unngå fordømmende blikk.

Jeg prøver på ingen måte å fornekte problemene og kontroversene som er knyttet til russefeiringen. Historiene som kommer frem i nyhetsbildet er høyst ­reelle. Men de er ikke nødvendigvis representative for hvordan majoriteten av russ feirer sin avsluttende skolegang. Hver ­enkelt russ har et valg vedrørende hvilk­e russeknuter de vil ta og hva de vil fokusere på under­ feiringen. For noen er høyde-
punktet å dele ut russekort, mens andre­ gleder seg mest til å få ­utfolde sin kreativitet på russe­buksa.

Godhjertede. Knutene som står øverst på agendaen, trenger heller ikke å stride imot grunnleggende moralske verdier. Det er både enkelt og vanlig å trekke frem knutene som oppfordrer til drikking, blotting eller seksuelle handlinger for å bekrefte russens dårlige rykte. Men med en litt ­annen utvelgelse av siterte russe­knuter, kan ungdommene­ like effektivt fremstilles som godhjertete, omtenksomme og hardt­arbeidende elever.

Det finnes flere russeknuter for dem som vil ta avstand fra de beryktede aktivitetene, som for eksempel å «være edru gjennom hele russetiden» eller å «holde seg unna vold og oppfordre medruss til ikke-vold gjennom hele russetiden».

Jeg ble oppriktig overrasket over hvor positivt vinklet noen av knutene var da jeg leste gjennom den offisielle listen for Stav­anger. Her kan elevene finne motivasjon til å jobbe godt med skolearbeidet, ettersom to av de mest prestisjefylte knutene er å «få femmere/seksere på alle prøver i russetiden» og å «ikke ha skolefravær gjennom hele russe­tiden». Den antatte egoistiske russen kan også samle knuter ved å vise godhet overfor nærmiljøet. I tillegg til å delta på innsamlingsaksjonen for Kreftforeningen, kan man «spandere is på en hel barnehageavdeling» eller kjøpe en utgave av byens gatemagasin, Asfalt.

Trygg arena. I tillegg til et enda større utvalg av harmløse russeknuter, tilbyr organisasjoner som Kristenrussen og Edruss et fellesskap der en hjelper hverandre med tanke på å ha et godt verdigrunnlag. Ved å være tilstede under lokale og nasjonale tilstelninger, ønsker de å skape en trygg arena hvor drikkepress er fraværende.

Samtidig har også denne russen lyst på en feiring som ikke lar moroa vente på seg. I fjor deltok over 700 russ på Kristenrussens treff i Kragerø, og én av russebilene som Edrussen
distribuerte, ble kåret til Årets Van i Vestfold.

Russetiden er ment å være en feiring av at tiden på videregående­ skole snart er forbi. Det er absolutt grunn til å være stolt over å ha fullført 13 års skole­gang. Derfor kan det opp­leves direkte urettferdig å bli stigma­tisert som den ansvarsløse russen man ofte møter i mediene. Etter min mening kan ikke fordommene­ mot disse elevene rettferdiggjøres på noen bedre måten enn andre forutinntatte holdninger.

Flatfyll i Syden. Til sammenligning er det svært mange nordmenn på ferietur i Syden som ikke lever opp til oppfatningen av norske turister på flatfylla i solfylte land. Forestillingene vil sannsynligvis leve videre så lenge­ det finnes folk som skjemmer ut hele grupper med sin oppførsel. Det må vi nok bare leve med, enten vi tilhører den ene eller andre kategorien.

Likevel gjelder det samme her som på andre områder – man kan ikke skjære alle over én kam. For russen sitt vedkommende, er det helt overkommelig å ha en hyggelig, men likevel forsvarlig russefeiring parallelt med innspurten på skolen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.5.2016