Homovigsel og bibelsyn

Da må teologene stå opp og gi folk en skikkelig forklaring.Det er viktig at alle får innsyn i deres måte å tenke på. Dessverre er det vel slik at de som er flinke bibel-lesere er de som har vanskeligst for å forstå og godta det nye, mens folk flest er frigjorte nok til å ikke bry seg, eller riste på hodet over kirkens tilsynelatende vingling. Saken bør føre til en bredere debatt om forståelsen av Bibelen og den kristne tro, ja helst til religion i sin alminnelighet.

Etter vedtaket om vigsel av likekjønnede i DNK har det kommet negative reaksjoner fra hundrevis av prester. Jeg lurer på hvilket menneskesyn dette presteskapet har. Er fordommene fortsatt så sterke? Er homofile, lesbiske og transepersoner ugress som helst bør fjernes?  Eller er de syndere som må helbredes eller få sin straff og dømmes til fortapelse her og nå? Har vedtaket på kirkemøtet gjort situasjonen verre for dem ved at prestene går massivt ut og fordømmer det? Ble kirken mer åpen og inkluderende etter vedtaket, eller kan det virke motsatt?

TROSDEBATT

Selv om mange ikke vil innrømme det, tror jeg de fleste mennesker av og til er opptatt av eksistensielle spørsmål. Dette er trolig noe unikt menneskelig. Hva er meningen med livet? Hvor kommer vi fra, og hvor går vi hen? Spørsmålene er universelle, men siden vi mennesker er forskjellige, så er svarene ulike. Resultat: mange religioner og trosretninger. Gjennom tidene har dette ført til store uoverensstemmelser og bitre konflikter.

Sannheten søkes ikke bare innen religion og mystikk, men også innen filosofi og vitenskap. Men uenighetene innen- og mellom disse disiplinene er store.

Noen tror på en skapende vilje eller kraft, uten at dette skal diskreditere vitenskapen. Den forklarer tilværelsen som et produkt av tilfeldige hendelser, og at den sterkeste overlever. Utvikling og tilpassing skjer stadig.  At en bruker tid på å meditere og tenke over dette (filosofere) tror jeg også kan gi viktige svar.

Det er meningsløst at uenighet om religion skal skape så mye vondt blant mennesker: forakt, hat, hån, latter, splid og krig. Likevel tror noen på det gode i menneskene. Ja, det bor nok noe godt i oss, men også ondskap, og det ser ikke ut til at det er det gode som får styre verken verden eller den enkeltes liv og kultur. På meg virker det som at det er makt, grådighet og egoisme som er de viktigste styringsverktøy i de aller fleste kulturer.

Men sett at det kan finnes en gud – en skaper, og la oss si at denne kanskje er en ånd eller en kraft som er i alt og alle. Ut fra en kristen kultur er menneskene skapt i Guds bilde. Hva vil det si? At skaperen kunne se ut som Jesus, Muhammed, Osama Bin Laden eller et hvilket som helst annet menneske? En homofil? En humanetiker? Jesus sa: "Jeg og Faderen er ett." "Dere er mine brødre", sa han til disiplene.  Han sa også at det dere har gjort mot en av mine minste små, det har dere gjort mot meg. Er det en viss logikk i dette? Skaperen antas å være allestedsnærværende i en åndelig dimensjon, men møtes og ses direkte i kontakt med enkeltmennesker. Som en konsekvens av dette burde hele verdens religion være å ta vare på hverandre og på resten av skaperverket. De 10 budene i Bibelen handler ikke først og fremst om menneskers plikter overfor Gud, men om forholdet til hverandre. Det å elske sin neste er like viktig som å elske Gud, sa Jesus – og kanskje egentlig det samme?

Jesu’ lære var i hovedsak menneskeverd og frihet fra guddommelig straff. Har man gjort noen urett og syndet, et det først og fremst den skadelidte eller fornærmede en burde skvære opp med. Også kirkesamfunn har vært nødt til å gjøre det.

I vår tid burde vi kunne diskutere verdispørsmål uten å slå hverandre i hodet med arkaiske skrifter, bibelord, fastlåste “sannheter” eller floskler, men stille spørsmål som besvares filosofisk, vitenskapelig, trosmessig og logisk ut fra egne tanker og erfaringer, med åpenhet og respekt. En bør drøfte om Bibelen virkelig kan brukes som en fasit i ett og alt, eller om både den og andre hellige skrifter kan inneholde både myter og sannheter. Er dette nedarvet tankegods formidlet av profeter og filosofer som prøver å forklare det mystiske i menneskenes liv? I vår tid må vi også løfte blikket og bruke vår kunnskap, erfaring og evner som vi er tildelt for å forstå og kunne ta vare på alt som er skapt.

Takket være vitenskap og kunnskap er mye av mystikken i tilværelsen borte nå, men fortsatt holder religionene fast ved en god del av den. Dermed oppstår det brist i logikken hos mange, og religion fornektes av stadig flere.  Har kristne monopol på sannheten? Erkebiskop Desmond Tutu i Sør-Afrika har skrevet er tankevekkende bok: Gud er ikke kristen.

Det er tid for ettertanke!