Erlandsen og homofili

Erlandsen: "(...) som med synlig effekt virer destruktiv på relasjoner mellom mennesker og menneskers relasjon til naturen."

a. Hva med usynlig effekt som kanskje kun Gud er klar over?

b. Hva med vår relasjon til Gud? Igjen, synd eller ikke synd er ikke først og fremst et spørsmål om våre relasjoner til hverandre og naturen, noe som er over når vi dør og derfor må ansees som kortvarig og underordnet, men er et spørsmål om vår relasjon til Gud og frelsen.

c. Hvordan måler du "Jesu selvutgivende kjærlighet" i et forhold? Hvordan skal man forholde seg til dette prinsippielt når det gjelder den formelle organiseringen? Hva med forhold som ikke lenger kjenner på, eller evner å gi selvutgivende kjærlighet til hverandre?

d) Er det ikke slik at Jesus selv definerer for oss hva som er kjennetegnet på vår kjærlighet til Ham, nemlig lydighet til Hans Ord?

Den som elsker Meg, vil holde fast ved Mine ord (...). Den som ikke elsker Meg, holder ikke fast vedMine ord - Joh 14. Legg merke til rekkefølgen. Det er lydighet mot Ordet som avslører om du faktisk elsker Jesus.

Erlandsen: "Det gir ingen mening".

Du gjentar stadig at der ikke er noe destruktivt i å leve sammen som homofil. Men jeg lurer på hvordan du da forholder deg til forskningen som klart viser at homofile kommer langt dårligere ut enn heterofile i all undersøkelser hva gjelder livskvalitet og forventet levealder? Å legge skylden på fordommre og trakassering holder ikke all den tid det samme bildet tegnes i land og byer hvor det er stor aksept og tolleranse for dette (om enn noe bedre sammenlignet med steder hvor de utsettes for presse og trakassering).

Videre må jeg få peke på at du plukker litt mye og utelater andre ting som er essensielle for å forstå hele bildet. Blant annet peker du på at barn var en viktig del av det av ekteskapet. Jeg vil påstå at det er det fortsatt, for uten dette går ikke menneskeslekten videre. Videre er ikke det faktum at skapelsen, mennesket inkludert, lider under syndefallets konsekvenser et argument for at barnløse ekteskap er utenfor Guds vilje eller er annenrangs på noen som helst måte. For den første årsaken til at Gud skaper kvinnen, sier skapelsesberetning var for å gi Adam en hjelper som er hans like, for det var ikke bra for han å være alene. Styrken og velsignelsen i et ekteskapet er altså å finne først og fremst i foreningen mellom det mannlige og det kvinnelige. Det er de grunnleggende fysiske og psykologiske forksjellene som utfyller hverandre og som skaper styrken og velsignelsen i foreningen mellom mannen og kvinnen, synliggjort og forpliktet gjennom ekteskapet.

Så vil ethver heterofilt par som ønsker barn og ikke får dette til naturlig, skrive under på at det er dyp smerte og identitetsspørsmål involvert i dette. Jeg regner det som naturlig at vi erkjenner at det ikke er slik det er ment å være? Men Gud har altså forbehold dette til å gjelde det heterofile samlivet. For homofile par ville det måtte sies å være et medisinsk mirakel om de skulle få barn i lag, og ikke slik det er ment å være. Det er fra skapelsen av ikke ment å være slik.

Derfor gjentok Jesus denne tydelige ordningen da Han underviste om ekteskap og relasjoner mellom mennesker. Og denne kjærligheten som gjenspeiler Jesu kjærlighet for Sin kirke, der lærer altså Bibelen oss at det heterofile, monomgame, livslange ekteskapet har en særstilling.