Usunn teologi og destruktive holdninger må imøtegås

Innlegg under en åpen høring om religiøs ekstremisme mandag 4. apri på Stortinget.

I en gammel historie lærer en indianer sitt barnebarn om livet. Indianeren forteller om den fryktelige kampen inni hvert menneske mellom to ulver – den ene god, den andre ond. Barnet spør: Hvem vinner? Den gamle svarer: Den ulven du fôrer.

Denne erkjennelsen gjelder ennå.

Samarbeidsrådets rolle er å bidra med innspill i det offentlige med krav om at staten må sikre likebehandling også i sin kompensatoriske ordning når det gjelder Den norske kirkes privilegier. Gjennom dialog bygger vi kunnskap og respekt for hverandre, og jobber med bevisstgjøring og ansvarlighet blant våre medlemmer. Oppgaven er også å få frem budskapet til mediene om at våre tros- og livssynssamfunn byr på en trygg ramme, sosiale nettverk som skaper tillitt og nærhet til – og deltakelse i – storsamfunnet.  Altså mye mer enn religiøse vrangforestillinger – som det dessverre også er noe av.

STLs 14 medlemssamfunn dekker hele bredden av tro og livssyn i Norge, og med etnisiteter fra hele kloden. Er det noe vi har forstått, er det at vi er forskjellige – og ønsker å være det. Det kan ikke være noe mål at alle skal bli like, eller ønske de samme tingene. Vi kan faktisk tåle stor kulturell og religiøs variasjon i Norge, samtidig som vi opplever oss selv som del av det norske fellesskapet.

Majoriteten av våre medlemmer ønsker å beskytte de grunnleggende verdiene det norske samfunn samles rundt: demokrati, menneskerettigheter, rettsstat, ikke-diskriminering og likestilling. I STL kurser vi oss selv i lederskap, medieforståelse og lovverk for å bidra til å holde på denne grunnmuren av friheter og plikter.

Vi innser også at de som aktivt avviser vestlige verdier og har voldelige ambisjoner er livsfarlige og må bekjempes på ulikt vis. De begrunner selvmordsbombing med religiøs fanatisme og må bekjempes med religiøs kompetanse.

Internasjonale trender – lokale responser

I Norge har vi frihet til å ta våre individuelle valg, og må stå til ansvar for dem. Men noe vet vi om konsekvensene av strukturelle mønstre: Hvis livsynsutfoldelsen hemmes eller overkjøres, eller urettferdig forskjellsbehandling gjør hverdagslivet håpløst, ja da fôres den eksplosive misnøyen. Fremveksten av parallellsamfunn i Europa og i Norge utvikles selvsagt av flere komplekse forhold enn migrasjonsstrømmer og religiøse følelser eller tolkninger. Mangel på muligheter, rasisme og kulturkollisjon må møtes med politiske virkemidler, men nasjonale tiltak alene løser ikke disse utfordringene. Bedre samarbeid over grensene, nye lavterskel-modeller for utdanning, boligutbygging mot ghettoisering, utjevningstiltak og arbeidsplasser må til. Kanskje det viktigste nå er lederskap som kan gjennomføre tiltak og prioritere bærekraftige investeringer i egne borgeres utvikling. For å forebygge rekruttering, må ekstremistiske ideologier tas ved roten, slik at de transnasjonale nettverkene av etablerte entreprenører ikke finner de halvkriminelle sosialt svake fotsoldatene.

Norsk tros- og livssynspolitikk

Prosessen som pågår i Norge for å skille stat og kirke etter 500 års samliv, og den løsningen STL støtter med en fortsatt offentlig støttet tros- og livssynspolitikk, bidrar til holde våre trossamfunn åpne og ansvarlige. Slik kan vi leve ut ulike identiteter og motvirke utenforskap når vi er bundet opp mot staten. En forpliktelse til å gå i dialog med våre lokalsamfunn og skape fellesprosjekter, er både god integrering og anti-radikaliseringsarbeid. Mangel på innsyn, likebehandling og demokratiske spilleregler i tros- og livssynssamfunn blir med den løsningen lettest avslørt. De som grovt underminerer verdiene det norske samfunn samles om, kan ifølge lovverket vi allerede har, straffes for det.

Tiltak 1: Det kan utredes om et tilsyn, frivillig eller under Kulturdepartementet, kan ha oppfølging overfor tros- og livssynsamfunn som mottar støtte, som eksplisitt mandat. Lovverket brukes i dag for lite og må i tillegg moderniseres.

Pengestøtte fra for eksempel Saudi-Arabia eller til terrornettverk, eller innhenting av religiøse ledere og foredragsholdere, om de er prester, imamer eller nazisympatisører med hatbudskap, må imøtegås mye sterkere med loven i hånden. Undervisning i våre tros- og livssynssamfunn om «de andre» må ut i lyset og debatteres – og destruktive holdninger imøtegås. STLs religiøse og administrative ledere må ta det ansvaret selv.

Usunn teologi, som for eksempel avvisning av kvinners styring over egen helse og deltakelse i arbeidsliv, samt å hindre barns tilgang til sosiale aktiviteter, kan også defineres mer som «krenkelse av rett og moral», slik det står i loven.

Tiltak 2: Tilrettelagt informasjon på ulike språk, opplæring og kontaktformidling om religionsrelaterte problemstillinger, både om norsk praksis og lovverk på tros- og livssynsfeltet. Inkludere informasjon som tydeliggjør og forklarer forskjellen på jus og moral.

Det har lenge vært berøringsangst for dette temaområdet. I skolebøker skrives det lite om dagens utfordringer på godt og vondt rundt religionsmangfoldet. I mediene har dekningen de siste årene gått fra å skrive om kristendom som privat tro, til religion for grupper i det offentlige rom. I dag blir ofte ordinære politiske saker urettmessig gitt religiøse forklaringer i mediene, og ikke minst er konflikter oftere forklart med religion som hovedgrunn, heller enn andre maktforhold, ifølge Inger Furseths forskning fra 2015.

STL er allerede i gang med et lavterskelprosjekt med informasjon til flyktningene om hva det betyr å komme til et sekulært land med en livssynsåpen politikk, hvor du kan velge å utøve din tro eller la det være. Vi forklarer blant annet at norsk lov går foran religiøse normer i behandlingen av kvinner, at barn har rettigheter og at den personlige moral er den enkeltes ansvar – ikke klanens.

Tiltak 3: Godt kursede veiledere, samtalepartnere, ungdomsarbeidere og menighetsledere – valgt ut fra STLs medlemsmasse som tilskudd til andre fagutdannede.

Statens 30 punkts nasjonale plan mot radikalisering og ekstremisme underlagt Justisdepartementet er god, og har utviklet seg imponerende raskt, også med koordinering mellom aktørene. Departementene, forskningsrådet, forsvarets forskningsinstitutt, politiet, kriminalomsorgen, kommunenes sentralforbund og NGO’er av alle slag har etablert programmer, veiledere, nettressurser og spesialiserte kurs for skole og arbeidsliv, men faktum er at svært mange av dem mangler konstruktive tros- og livssynsperspektiver. Vi må fylle dette hullet før andre krefter gjør det.

Mer faktakunnskap om egen religion og ulike tolkningstradisjoner, om religionshistorie, religionssosiologi, religionskritikk, idéhistorie og konspirasjonsteorier må inn med større tyngde i pensum enn i dag. Informasjonen må bedre tilpasses de ulike nivåer og institusjoner som mottakssentre, introduksjonskurs, menigheter, skole og voksenopplæring, sykehus, fengsler og ungdomsklubber.

STL har legitimitet og tilgjengelighet. Styrk oss – bruk oss.

Den største utfordringen ligger i å fôre hverandre og fellesskapet med tiltak som fremmer den ulven i oss vi alle kan leve med – tett på.