Det kristne muslimhatet

Det offisielle Kristen-Norge er preget av en velmenende og positiv innstilling til muslimer.  I de brede lag av norsk kristenhet virker det å være en gjengs oppfatning at innvandring er positivt og at det er en moralsk og kristen plikt for Norge å ta imot flyktninger.

Det ville ikke være en overdrivelse å si at uttalelser fra norske konservative kristenledere i hovedsak korresponderer godt med Kristelig Folkepartis flyktningpolitikk. Den kollektive erfaringen fra misjonsarbeid, som mange aktive kristne enten har deltatt i eller hørt mye om, har gjort at i mange miljøer er det høy toleranse og imøtekommenhet overfor innvandrere – både kristne og muslimer.

Men det finnes også et annet Kristen-Norge. Som sjelden blir hørt, hverken i dagspressen eller de kristne avisene.

Jeg holder fra tid til annen foredrag der forsamlingen i hovedsak består av kristne. Vanligvis av det konservative og gjerne svært Israelvennlige slaget. For det meste dreier dette seg om godt voksne mennesker.

Det er ikke uvanlig at jeg får høre påstander som at «alle muslimer kan lyge, det er en del av deres religion» eller at «muslimene har kommet hit for å overta Norge.»

«Bare se på Hadia Tajik, at hun har blitt nestleder i Arbeiderpartiet viser at muslimene har kommet hit for å ta makten», fikk jeg nylig høre.

Jeg prøvde å svare at selv Hege Storhaug har skrevet svært fordelaktig om Arbeiderpartiets nestleder. Det virket å falle for døve ører.

Menneskene som gir uttrykk for slike holdninger er ikke i flertall blant tilhørerne når jeg holder foredrag. Men det er heller ikke snakk om enkelttilfeller. Jeg hører ofte at de refererer til forfattere som Hege Storhaug og Hallgrim Berg. Men standpunktene de gjengir er ofte mer ekstreme og koblet til en tro på at det er en dyp, åndelig konflikt mellom kristendom og islam.

Det er heller ikke bare på forsamlinger og møter slike standpunkt kommer til uttrykk. En konservativ kristen skriver for eksempel på Facebook:

«Islam er ikke noen fredelig religion, men et svært farlig tankegods. Hvis muslimer gjør som de lærer, kan de begynne å undertrykke og angripe nordmenn fysisk.»

Argumentet er lett gjenkjennelig fra andre muslimfiendltige miljøer, som for eksempel kretsen rundt Ronny Alte og Sons of Odin eller Max Hermansen og Pegida. Den eneste forskjellen er at den sterkt islamfiendtlige retorikken gis en kristen innpakning.

Ofte har jeg stilt meg selv spørsmålet om hvor klokt det egentlig er å snakke for slike forsamlinger. Enten temaet er forfølgelse av kristne eller radikal islam har jeg næret en viss bekymring for om lytterne vil filtrere vekk nyansene og bruke det jeg sier til inntekt for sine egne syn. På den andre siden har det stort sett oppstått friske diskusjoner etter slike foredrag. *

For min egen del har jeg også tenkt at det kan være godt for slike personer å møte andre som er tilhengere av restriktiv innvandring, men samtidig advarer mot generalisering og stigmatisering av muslimer. Om det lykkes å få frem dette budskapet, det vet jeg ikke.

Men jeg tror deler av kristen-Norge med fordel kan gjøre en større innsats for å få personer med disse holdningene i tale.

Nylig snakket jeg med en sentralt plassert person i en av de norske misjonsorganisasjonene.

«Jeg pleide å mene at innvandring var positivt, fordi vi fikk misjonsmarken hit til Norge. I dag mener jeg bildet er mer nyansert.»

En representant for en større norsk frikirkelig menighet uttrykte seg også på en liknende måte.

«Jeg pleide å være svært positiv til all innvandring. Jeg stemmer fortsatt KRF. Men i dag ser jeg i større grad problemer enn jeg gjorde før.»

Ingen av disse ville ha uttrykt seg akkurat sånn om samtalen var ment å bli gjengitt offentlig. Det sier noe om debattklimaet.

Innvandringsdebatten har generelt blitt bedre i Norge de siste årene. Motforestillinger til økt innvandring tas mer seriøst og færre emner er tabubelagt. Kanskje ville større åpenhet i kirkelige miljøer om problemer og utfordringer med innvandring til Norge være en fordel. I det minste ville det fratatt de sterkt muslimfiendtlige understrømningene muligheten til å hevde at alle andre bare ignorerer problemene.

Moderate stemmer må delta i debatten, slik at ikke de muslimfiendtlige understrømningene får etablere sine egne undergrupper.

FØRST PUBLISERT I MINERVA