Trenger du det, sa mannen?

Det er noe underfundig fint, og til tider ganske utfyllende mellom mann og kvinne, i denne kjæreste-samtalen jeg nå er blitt ufrivillig tilskuer til på vei ned rulletrappen til Oslo-s perrongen.

Som de fleste mannfolk har jeg ikke alltid vært gift.

Men giftemålet dukket heldigvis opp i det min mannlige singelstandssærheter holdt på å gå av skaftet, og havne i noe som kunne vise seg å bli et uhelbrededelig traurig liv fylt med kaktuser.

For de fleste singelmannshjem har en tendens til å inneholde en kaktus, eller en annen rar vanngjerrig plante mannfolket er blitt forært av mor.

Planten er som oftest anonymt plassert borte i et hjørne, eller som praktisk støtte til bøkene i bokhyllen. Den er ikke der som pynt. Aldeles ikke.

Den bærer på alle måter preg av å være kastet på en, ikke kjøpt. Akkurat som andre pyntegjenstander i denne typen hjem.

Det hører sjeldenheten til at jeg kommer inn i hjemmet til en mann, hvor det første jeg tenker er at her var det jaggu overdådig pyntet. Nope!

Derimot hender det jeg tenker på ordet overdådig også her, men da er det gjerne et stereoanlegg, en sykkel, en pc eller liknende som må være substantivet i setningen.

Mannfolkene pynter kanskje ikke så mye, men sannelig kan de bruke penger på duppeditter.

Det er i dette lyset spørsmålet «trenger du det» kan bli litt sånn selvrettferdig når det kommer fra mannemunn.

Pynt er liksom ikke helt singelmannfolkets greie. Elektriske duppeditter er det.

Hvis vi generaliserer litt, tror jeg vi må si at pynt egentlig ikke er noen mannfolkgreie i det hele tatt.

Det er derfor det er så deilig med kvinnfolk. De får hjemmet til å bli trivelig. De får blomstene i karmen til å spire, og det kjedelige bordet til å se vakkert ut.

Selv om det hender de kjøper en vase eller tre for mye, eller at antallet duker blir litt i overkant, er jeg sannelig glad vi menn får utfylt vårt litt primitive syn på pynting, og at livet vårt blir fylt med mer enn brooooom, brooooom og summing fra statisk elektrisitet.

Bare ikke alle pyntegjenstandene og blomstene blir satt midt på middagsbordet, så vil jeg si at vi trenger det.