Var det egentlig NAV Jesus mente ?

I selve indrefileten blant rike nasjoner svulmer sikkerhetsnettet over av til dels generøse ordninger i statlig regi. Både dagpenger under arbeidsledighet og uføreytelser av ulike slag, er til hjelp for mange når sykdom, konkurser og andre av livets utfordringer tvinger livet i kne.

Og, det  finnes knapt et nes eller en dal i vårt langstrakte land, uten oppofrende mennesker som gjerne bruker både tid og penger på familie, naboer og andre som trenger hjelp.

Men, det krever alikevel ikke stor observasjonsevne for å registrere barn som knapt kan være med på selv de rimeligste aktiviteter, gamle som dør ensomme, nyskilte som må ha mathjelp og pensjonister som knapt har råd til oppvarming.

Jeg undres av og til om det er det kommersielle presset , livststilen, konsumentlivet - med stadig dyrere biler - oppussing av enda et bad - og stadige lengre feriereiser - som har gjort at stadig flere av oss mister eller har mistet medynk med dem som virkelig sliter med livets små og store problemer ?

Og, er det blitt slik at våre avtvungne skattepenger skal gi oss samvittighetsfritak slik at vi trygt kan overlate alle de plagede, syke og fattige, og de som ikke selv har sikret sin egen pensjon og tilværelse for øvrig - til staten ?

Men, hvem vil høre ropet fra minstepensjonisten som ikke på noen måte har midler til å få fjernet dårlige og soppbefengte materialer på badet. Eller som knapt våger å bruke strøm av frykt for ikke å kunne betale neste strømregning. Hvem vil høre ropet fra en enslig mor eller far som pga sykdom og arbeidsledighet ikke ser seg råd til podens forsiktige ønske om noen enkle ski ?

Og , hvem hører ropet fra den ensomme unge som ikke lenger finner livet verdt å leve. midt i et mylder av vellykkethet i sosiale medier.?

Hvem vil høre ropet fra grunderen som har gått konkurs etter å ha satset både hus og hjem i et forsøk på etablere sin egen virksomhet, og på den måten gjøre et forsøk på å sikre seg og sin egen familie en tryggere fremtid ? Og, hvem vil hjelpe mannen som så vidt ikke fyller kravene til fri rettshjelp, men som desperat trenger juridisk rådgivning og som ikke har råd ?

Hvem lytter til ropet om praktisk hjelp og barnepass fra en enslig mor med to syke barn, og som er helt avhengig daglig inntekter for at hjulene så vidt skal gå rundt ?

Om jeg misunner noen en velfortjent påskeferie eller et flott nytt bad - ikke på noen måte !  Og , hvem skulle vel ikke ønske seg en splitter ny BMW med firehjulstrekk og automatgir. Dessuten har vel moralske pekefingre stort sett ikke frembragt andre reaksjoner enn forargelse.

Men behovet for hjelpende hender er allikevel nærmest uendelig.

Derfor er dette bare en enkel liten påminnelse til oss alle om ikke å glemme vår neste, og gjerne huske mesterens ord til oss; om å elske vår neste som oss selv.

God Påske !