Salig er Maria?

I helgen var det Marias bebudelsesdag. Da mintes vi at engelen Gabriel kom til Maria og sa at hun skulle føde en sønn og gi Han navnet Jesus (Luk. 1,28-31). Hvem var denne Maria? Hvordan skal vi forholde oss til henne?

I Bibelen ser vi at hun skal føde Guds Sønn og at hun kalles for Herrens mor (Luk.1,34; 1,43). Hun fremstilles som en helt spesiell og enestående kvinne. Hennes slektning Elisabeth omtalte henne både som velsignet og salig.(Luk.1,42,1,45). Ja, selv sier hun at alle slekter skal prise henne salig (Luk1,48). Det skyldes Guds nådefulle underhandling i henne som hun lar skje i tro, tillit og lydighet til Ham (Luk.1,38; 1,45).

Hva betyr det for oss? Hvordan skal vi gjøre det hun oppfordret oss til - prise henne salig? I den nye salmeboken tar man mer følgene av dette enn tidligere. I salme nr. 126 heter det om henne "velsigna mellom kvinner". Det er jo et sitat fra Elisabeth (Luk.1,42). Det sies om henne at hun er salig i nr. 127, men der kalles også andre for det (v.3). Det samme er tilfellet i Bibelen (Matt. 5,3-10; 16,10). Så en salig persom behøver ikke å bety en som er opphøyd over andre. Når det i nr. 124 brukes presens om henne - hun er nå - betyr det at hun har en form for eksistens også nå, og da tenkes det på at hun er hos Gud. Men hun har ikke en slik bevissthet at vi kan tiltale henne og si du til henne . Det gjøres i nr. 127 og  vi har noe av det samme i nr. 130 der det heter "dine sanger".  Da mener jeg at vi beveger oss over grensen som reformatorene satte når det gjelder forholdet til helgner - de man tror er i himmelen alt nå. De tok klart avstand fra bønn til Maria og andre helgner både når det gjaldt jordisk hjelp og støtte til å oppnå Guds frelse. Vi vet ikke om hun ber for oss, og vi skal ikke henvende oss til henne. Nei, sa man, selv om Maria kan prises salig, er det Herren vi skal be til og opphøye. Vi kan ære Maria hevdet man, men da ved å minnes hennes tro og lydighet. Hun er et forbilde for oss. Det skal inspirere oss til å være som henne. Hennes lovsang viser oss til Gud og gir ord til vår lovprisning av Ham. For jomfru Maria peker på Jesus og Gud Fader, ikke på seg selv.

Reformatorene holdt fast på den tradisjonelle læren om Marias jomfrudom. Hun var jomfru ved unfangelsen, under fødselen og også senere. Dette synet finner vi i salme nr. 124. Hun omtales der som "ren" dvs. ikke hatt samleie. Imidlertid strider dette mot det som sies om henne og Josef i Matt. 1,25. Marias jomfrudom opphørte dermed etter fødselen av Jesus. Men det behøver ikke å bety at hun fikk noen andre barn. Jesu brødre som omtales i Bibelen, ble tidlig i kirken forstått som Jesu halvbrødre. De hadde ikke Maria til mor, men Josef til far i det de var hans barn fra et tidligere ekteskap.

Maria er Jesu mor. Engelen sa at hun skulle føde Guds Sønn (Luk.1,35). Hun omtales også som Herrens mor (Luk.1,43). På 300-tallet ble hennes rolle som mor trukkes frem i forbindelse med at man debaterte hvem Jesus er. Er Han Guds Sønn i kvalifisert og enestående forstand og dermed også Gud? Da man ble enige om at det var tilfellet, mente man at man kunne si at jomfru Maria født Gud. Dermed gikk man lenger enn Bibelen som sier at hun fødte Guds Sønn. For nå ble Maria gjerne kalt Guds mor og Gudfødersken.

Denne betegnelsen er uheldig. Hvis man ikke kjenner bakgrunnen for den, kan man få inntrykk av at det var Gud - den treenige - som hun fødte. Som lutheranere må vi holde fast på at jomfru Maria fødte Guds Sønn. Men vi bør ikke benevne henne som Guds mor eller Gudefødersken -  slik det er vanlig i øst-kirken.

Maria hadde en helt spesiell betydning i frelseshistorien som Herrens mor.  Men derfor skal hun ikke tiltales med det personlige pronomen "du", men omtales med "hun". Vi kan og bør si: Salig er Maria, hun som fødte Jesus. Sier vi imidlertid : Salig er Maria, du som fødte Jesus, er vi over i katolsk Maria-forståelse.  Men selv om det er fare for at vi kan komme til å si eller mene noe som ikke er i samsvar med bibelsk og luthersk lære, må ikke det hindre oss i å gjøre som Maria selv sa:" Fra nå av skal alle slekter prise meg salig" (Luk.1,48). Det må også en luthersk kirke forholde seg til både i lære og liv , og så takke Gud for.

Derfor kan vi også i vår kirke synge en sang som denne:

Maria fikk et himmelsk bud - pris være Gud - i takk og lovsang brøt hun ut, da hun i tro sa ja til Gud. Salig er Maria.

Maria var en jomfru skjønn - pris være Gud - hun fødte oss Guds egen Sønn, som var Hans svar på troens bønn. Salig er Maria.

Maria fulgte Herrens ord - pris være Gud - hun er et tegn for oss som tror, og prises av Guds folk på jord. Salig er Maria.