Enorme verdier står på spill

Norge skal redusere utslipp av klimagasser med mer enn 40 prosent i lﾃｸpet av 15 ﾃ･r. Politikere og nﾃｦringsliv har derfor hﾃｸye ambisjoner om et grﾃｸnt skifte i norsk ﾃｸkonomi. Vi mﾃ･ kutte i bruken av olje, og ﾃｸke bruken av fornybare ressurser.

Varer og produkter mﾃ･ i fremtiden lages av fornybare rﾃ･varer og produseres pﾃ･ en klimavennlig mﾃ･te. Regjeringen skal snart legge fram strategien for en 窶ｨambisiﾃｸs satsing pﾃ･ bioﾃｸkonomi i Norge.

Den skal vﾃｦre en bﾃｦrebjelke i det grﾃｸnne skiftet i norsk ﾃｸkonomi og bidra til reduksjon av klimagassutslippene.

Bioﾃｸkonomi handler om omdannelse av biologiske rﾃ･varer til energi, mat, fﾃｴr, materialer, kjemiﾂｭkalier, fiber- og 窶ｨandre ﾂｭindustriprodukter. Norge har enorme mengder fornybare ﾂｭbiologiske ressurser i havet, i skogen og i jordbruket.

Forsiktige anslag tilsier at verdiskapingen basert pﾃ･ disse ressursene kan tredobles i ﾂｭlﾃｸpet av fﾃ･ tiﾃ･r. Men valg av feil og kortsiktige klimatiltak kan fﾃｸre til en brﾃ･stopp i bioﾃｸkonomi-ﾂｭsatsingen.

Norge har valgt ﾃ･ henge seg pﾃ･ EU sitt regimeﾂｭ i oppfﾃｸlgingen av klimaavtalen som nylig ble vedtatt i Paris. Vi deltar allerede i EU sitt system for klimakvoter, som omfatter utslipp fra industriﾂｭ og oljeﾂｭnﾃｦringen og regulerer halvparten av klimagassutslippene i Norge.

Myndighetene ﾃｸnsker nﾃ･ en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelser pﾃ･ alle samfunnsomrﾃ･der. I realiteten betyr dette at vi mﾃ･ fﾃｸlge de prioriteringene og reglene som EU bestemmer seg for. Norge har med andre ord valgt bort muligheten til ﾃ･ bestemme sin egen klimapolitikk.

Dette kan vﾃｦre greit hvis vi er sikre pﾃ･ at EU velger lﾃｸsninger som tilrettelegger for et grﾃｸnt skifte og effektive, langsiktige klimatiltak i Norge. Det er imidlertid en betydelig risiko for at det motsatte kan skje.

EU er i full gang med ﾃ･ bestemme regelverket for hvordan landbruket skal bidra til utslippskutt. Et av ﾂｭalternativene de har skissert, er ﾃ･ likestille utslippene fra jordbruk og skogbruk med utslippeneﾂｭ fra biltrafikk, avfall og andre ﾂｭutslippskilder.

Dette vil premiere kortsiktige og marginale klimatiltak framfor effektive og varige klimagevinster. En slik lﾃｸsning vil stimulere til ﾃ･ redusere matproduksjonen i Norge, fordi matproduksjon medfﾃｸrer utslipp av klimagasser. Men vi vil uansett trenge mat. Vi mﾃ･ da importere mer, fra land som i stor grad har hﾃｸyere utslipp fra sin produksjon.

Utslippene vil pﾃ･ kort sikt gﾃ･ noe ned i Norge, men desto mer opp i landene vi importerer fra. Dette alternativet vil ogsﾃ･ stimulere til ﾃ･ la skogressursene stﾃ･ urﾃｸrt framfor ﾃ･ benytte trevirke, som er bﾃ･de fornybart og ﾂｭklimavennlig, til nﾃｸdvendigeﾂｭ produkter. Skogen vil da pﾃ･ kort sikt bindeﾂｭ mer klimagasser.

Men over tid vil utslippene ﾃｸke dramatisk ettersom trﾃｦrne rﾃ･tner i skogen og produkter mﾃ･ lages av olje eller andre rﾃ･varer som ikke er fornybare. Da kan vi glemme storsatsingen pﾃ･ bio-窶ｨﾃｸkonomi og grﾃｸnn verdiskaping.

Landbruket er i dag den stﾃｸrste bidragsyteren i ﾃ･ redusere Norges klimagassutslipp. Utslippene fra sektoren er 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens mer enn 26 millioner tonn bindes og lagres i skog og jordsmonn hvert ﾃ･r.

For ﾃ･ stimulere til ytterligere og varige klimabidrag, vil det desidert beste alternativet vﾃｦre et eget og separat klimaregelverk for alle utslipp og opptak fra landbruket. En slik lﾃｸsning ﾃ･pner muligheten for ﾃ･ optimalisere balansen mellom ﾃ･ lagre klimagasser i trevirke og jordsmonn, og ﾃ･ produsere mat og fornybart rﾃ･stoff.

Rﾃ･stoffet er nﾃｸdvendig til byggeﾂｭvarer, bioplast, medisiner, drivstoff og alle andre produkter vi trenger. Et eget landbruksﾂｭregelverk vil ogsﾃ･ oppmuntre til en storstilt satsing pﾃ･ nye tiltak for ﾃ･ redusere utslipp fra norsk matproduksjon.

Europakommisjonen skal legge fram sitt forslag til regelverk fﾃｸr sommeren. Muligheten for Norge til ﾃ･ pﾃ･virke utfallet er begrenset etter at forslaget er lagt pﾃ･ bordet.

Vi har en regjering med skyhﾃｸye ambisjoner om ﾃ･ pﾃ･virkeﾂｭ EU for ﾃ･ fﾃ･ gjennomslag for nasjonaleﾂｭ interesser. Norsk Landbrukssamvirke er derfor overrasket over at regjeringen ikke har gitt klare synspunkter pﾃ･ valg av regelverk for landbruket, og er sﾃ･ passive angﾃ･ende EU-prosessen.

Enorme verdier stﾃ･r pﾃ･ spill. Mulighetene for en kraftfull bioﾃｸkonomi og et grﾃｸnt skifte kan fﾃ･ seg en durabelig knekk. Det har vi ikke rﾃ･d til.

Fﾃｸrst publisert i Vﾃ･rt Land 24.2.2016