"Politisk ukorrekt" - Samfunnets nye skjellsord?

I dag leser vi i media at det skal være et nytt trekløver som visstnok nå kan smykke seg med tittelen "Politisk korrekt". Men selv, er de ikke alle like begeistret for å være kalt det. Forståelig nok, for det er blitt samfunnets nye skjellsord. Det er Sylvi Listhaug, Hege Storhaug og Vebjørn Selbekk, som tidligere har vært kalt "politisk ukorrekte" i samfunnsbildet, som nå er omdefinert av VL-kommentator Berit Aalborg. Og pilen traff. I dag melder Selbekk på sin Facebook-side: "Nå ble jeg en smule bekymret. Har jeg virkelig blitt politisk korrekt?" Og leserne får spørsmål om hva vi mener.

Vebjørn er for meg et forbilde og et eksempel til etterfølgelse i sin raushet og evne til å oppmuntre til å uttrykke andre meninger enn de han selv har. Jeg tror ikke han har den minste grunn til bekymring.

Jeg gjør meg tanker om at hvis det er om å gjøre å være "politisk ukorrekt" til enhver tid, kan det være en fare for demokratiet og for ytringsfriheten - Da blir det nemlig ikke lenger fokus på å si det som er viktig for en, men man blir mer opptatt av å si det som blir akseptert (eller ikke) enten av den ene gruppen eller den andre.

For politisk ukorrekthet er svært så relativt, alt etter hvilket miljø man er enig eller uenig med. Etter den rådende definisjonen av uttrykket, er jeg selv altså nå politisk ukorrekt både i forhold til regjeringens linje, og hovedtrenden i kristne miljøer, der jeg er best kjent.

Tirsdag deltok jeg i en debatt i Pinsekirka i Ålesund, sammen med Hege Storhaug og Vebjørn Selbekk. Temaet var hvorvidt islam er en trussel mot demokratiet. Mitt perspektiv er at frykten for vanlige muslimer i Norge, og hetsen mot disse som følge av ekstremislamisters handlinger, kan være en større trussel. I det miljøet var jeg desidert og merkbart "politisk ukorrekt", fordi de fleste til stede var uenige med meg. Derfor ble jeg i samtaler med enkeltpersoner i pausen og etter debatten, definert som "politisk korrekt", underforstått at det er nærmest for et skjellsord å regne, eller iallfall en negativ betegnelse. I forhold til det miljøet og de fleste blant disse tilhørerne, var mine to meddebattanter i realiteten svært politisk korrekte, men dermed også fritatt for å bli definert med det nye skjellsordet "politisk korrekt" i forhold til "det store dem" utenfor gruppen. Gjør det mine eller deres synspunkter riktigere eller mer gyldige? Neppe.

For trender og synspunkter kan fort snu! Og i dag leser vi at Selbekk nå er en smule bekymret for at han og Hege Storhaug defineres som de "nye politisk korrekte". Men hvilken gruppe er dette i forhold til? Derfor blir uttrykket "politisk (u)korrekt" et fata morgana, og lite valid, da det sier mer om hvilken gruppe jeg står i forhold til, enn innholdet i det jeg sier. For å bevare ytringsfriheten, må vi nok bare fortsette å si det vi virkelig mener, uansett hvor vi sier det og hvem vi sier det til, og uten frykt for det nye skjellsordet. Ellers risikerer vi å være mer opptatt av å snu kappen etter vinden i det vi sier, for at resultatet skal måles etter hvordan våre synspunkter tas i mot i den ene gruppen eller den andre.

Politisk (u)korrekthet er alltid relativt!

Derfor blir min hilsen til Selbekk og til alle oss andre: Det er ingenting å bekymre seg for, om du av noen kan oppfattes som politisk korrekt! I den grad det er et mål ikke å være det, kan det brått endre seg. Hold stø kurs som før og uttrykk deg fritt og si akkurat det du mener – Uansett hvem du ønsker skal anse deg som politisk korrekt eller ukorrekt.

Britt Margrethe Kvaran Elli