Kristendommen og den teologiske Liberalismen er to ulike religioner

Den katolske kirke har seg selv som autoritet. Skriften og Bibelen er likestilt, mens den egentlige autoriteten ligger i kirken selv. Ifølge den katolske kirke så er Skriften sann fordi kirken sier dette. Den katolske kirke er satt over skriften og tradisjonen som den øverste autoritet. (Cf. Vatican II, Dei Verbum, §§12, 18–21). Den katolske kirke har vært tydelig og åpen om dette. Til tross for min uenighet så er denne tydeligheten noe en kan respektere.

Reformasjonen  handlet om å sette Skriften over kirken. Tradisjonen har alltid vært viktig for protestanter, men den skal alltid være under Skriftens autoritet. Skriften alene betyr enkelt å greit at Skriften avgjør alle doktriner. I motsetning til den katolske kirke så er Skriften alene den eneste autoritet for lære spørsmål for protestanter.

 Idag har vi en nytt problem som egentlig er en utvikling vi har spesielt sett de siste 100 årene. Protestantismen (Skriften alene) i møte med modernismen (teologisk liberalisme). I dette tilfellet så står modernismen i kontrast med protestantismen fordi den handler om at mennesket alene ved hjelp av sin fornuft og vitenskap kan finne de rette svarene på livets spørsmål. Dette er en utvikling som påvirket teologien og fikk sinn innflytelse fra Tyskland før år 1900. I møte med modernismen så utviklet noen kristne teologer en slags mellomposisjon der de beholdt en del av de kristne lærene og verdier, mens de var villige til å tilsidesette det som ikke passet inn med modernismens påstander.

En kan gjerne si at dagens liberale teologi har mennesket som den egentlige autoriteten, mens skriften og tradisjonen er under menneskets autoritet. Dette er en form for teologisk humanisme. Resultatet er at doktriner som er støtende og ikke passer inn i vårt moderne samfunn blir ignorert til tross for både Skriften og tradisjonen lærer det motsatte. Homofili kampen i kirken er et klassisk eksempel på dette. Mennesket har satt seg over skriften og tradisjonen.  Liberalismen har i motsetning til Katolisismen og Protestantismen ikke vært tydelig på sin posisjon men later ofte som om de følger både skrift og tradisjon. Denne mangelen på tydelighet gjør det ofte vanskelig å innse hva som egentlig har skjedd. 

J. Gresham Machen var professor på Princeton University før 1930 når modernismen/liberalismen forandret Princeton. Han hadde også studert liberal teologi i Tyskland før dette. Machen stod frem alene og kritiserte utviklingen noe som gjorde at han fikk sparken. Han startet etterhvert sitt eget teologiske seminar, Westminster Theological Seminary. I sin bok, "Christianity and Liberalism" så forklarer Machen at Kristendom og liberalismen (liberal teologien) egentlig er to helt forskjellige religioner. Her en liten oppsummering av hvordan Machen beskrev og skilte mellom Bibelsk Kristendom og den teologiske liberalismen:

- The context of Christianity and Liberalismen (the-so called modernist-fundamentalist battles of the twentieth century) and its central thesis (that liberalism is not a form of historic Christianity but rather a different religion entirely (side ix)

- It is no wonder, then, that liberalism is totally different from Christianity, for the foundation is different. Christianity is founded upon the Bible. It bases upon the Bible both its thinking and its life. Liberalism on the other hand is founded upon the shifting emotions of men (xv)

Modern liberalism may be criticized (1) on the ground that it is un Christian and (2) on the ground that it is unscientific. (side 6)

- The liberal preacher is really rejecting the whole basis of Christianity, which is a religion founded not on aspirations, but on facts. Here is found the most fundamental difference between liberalism and Christianity - liberalism is altogether in the imperative mood, while Christianity begins with a triumphant indicative; liberalism appeals to man's will, while Christianity announces, first, a gracious act of God (side 39)

- The Church of Rome may represent a perversion of the Christian religion; but naturalistic liberalism is not Christianity at all. ( side 43)

- Christianity differs from liberalism, then, in the first place in its conception of God. But it also differs in its conception of man. Modern liberals has lost all sense of the gulf that separates the creature from the Creator; its doctrine of man follows naturally from its doctrine of God. But it is not only the creature limitations of mankind which are denied. Even more important is another difference. According to the Bible, man is a sinner under the just condemnation of God; according to modern liberalism there is really no such thing as sin. At the very root of the modern liberal movement is the loss of the consciences of sin. (55)

- The real authority, for liberalism, can only be "the Christian consciousness" or Christian experience. (66)

Liberalism regards Him (Jesus) as an Example and Guide, Christianity as a Saviour: liberalism makes Him an example for faith; Christianity and object of faith. (82)

- Whether or no liberals are Christians, it is at any rate perfectly clear that liberalism is not Christianity. (135)


Det som skjer blant annet i statskirken er en godt eksempel på det Machen peker på. At vi i realiteten står ovenfor en helt annen religion. Som Francis Schaeffer sa, "Liberal teologi er Kristendom formulert med religiøse ord. Det er til slutt et spørsmål hvor en henter sin autoritet fra, Kirken alene (katolisismen), Skriften alene (protestantismen) eller mennesket alene (Liberalismen/liberal teologien)?

Spørsmålet til slangen i hagen er tidløst. Har Gud virkelig sagt? (1 Mos 3:1)

Paulus advarer i Galaterbrevet 1:8 at om en engel kommer fra himmelen og forkynner et annet evangelium, forbannet være han.

Den teologiske Liberalismen er et annet evangelium/annen religion nettopp fordi den henter sin autoritet fra mennesket og ikke fra Skriften alene. Vi må unngå å sette kirken over Bibelen (katolisisme), sette mennesket over Bibelen (teologisk liberalisme) men heller setter Skriften over både kirken og mennesket (protestantisme). Det er i evangeliene sannheten om frelse blir forkynt. La oss derfor sette Guds ord først og kun hente vår autoritet fra den eneste kilden vi vet er fra Gud.