Samme dagen som jeg hører nyheten om at politiet ikke lengre får bære sine pistoler, leses at IS har opprettet treningsleire i Kosovo. Jeg vet ikke om det siste er bevist, men ønsket fra bevegelsen er nok der, og at de har sine menn og kvinner plasert mellom oss er hevet over all tvil. Tankene mine går tilbake til den dagen da ABB sprengte regjeringskvartalet og myrdet bortimot 100 mennnesker. Ingen hadde oversikt om hva som egentlig hendte, det kunne gjerne vært en langt større aksjon med flere fiender involvert. Heimevernet, våre førstelinjes soldater for takling av slike situasjoner hadde så vidt jeg vet, hverken ammunisjon eller våpen som fungerte, da tennålene var fjernet og beredskapsammunisjonen inndratt av sikkerhetsmessige (!) grunner. Det var politiske beslutninger som indirekte var avgjørende for denne kastreringen. Det er tydelig at det politiske presset også er avgjørende for besutningen om å avvæpne av politifolk.
Forsvarets folk har for øvrig fått sine pistoler inndratt, da landet ikke har råd til patroner. Jeg regner med at beslutningene før eller siden blir permanent revurdert, etter innlæring på den harde måten.