Triste tilstander i Normisjon

I samband med 15-ﾃ･rsmarkeringa for opprettinga av Normisjon gjennom fusjon av Indremisjonen og Santalﾂｭmisjonen har organisasjonens ﾂｭfamiliemagasin bedt ti sentrale personar, mellom anna noverande og tidlegare ﾂｭgeneralsekretﾃｦrar, skildra Normisjon som organisasjon i dag og om ti ﾃ･r.

Eg er aktiv foreiningsmedlem og tidﾂｭlegare misjonﾃｦr, krinssekretﾃｦr og medlem i landsstyret og styret for Gﾃ･ Ut-ﾂｭsenteret i Santalmisjonen. Frﾃ･ min stﾃ･stad er det Vﾃ･rt Lands journalist Jan Arild Holbek som gjev den mest treffande og skarpe analysen av situasjonen i dag og kanskje ogsﾃ･ for framtida.

Avstand mellom ambisjonar og inntekter, tilbakegang i ﾂｭforeiningsantal og aktivitetar, store smerteﾂｭlege kutt og nedgang i misjonﾃｦrtalet og ytremisjonsengasjementet, ﾂｭdesentralisert organisasjonsstruktur som heng dﾃ･rleg saman, nemner Holbek som dei stﾃｸrste utfordringane.

ﾂｫSpﾃｸrsmﾃ･let er i hvor stor grad Acta, byforsamlingene og skulene bygger Normisjonsidentitet som varer, og som utlﾃｸser langtidsengasjement og ny glﾃｸd for ﾃ･ dele tro og liv med nye mennesker.ﾂｻ

Eg trur han har rett, og eg ser to storeﾂｭ utfordringar. Det eine er ﾃ･ nﾃ･ ut med misjonsinformasjon for ﾃ･ skapa interesse og engasjement. Misjonens ﾂｭhovudorgan Agenda 3:16 er eit interessant familieﾂｭmagasin, men er omtrent blotta for ﾂｭorientering frﾃ･ eige ytremisjonsarbeid.

Av 60 sider stoff kan det vera to-tre med konkret informasjon og reportasjar frﾃ･ misjonsfelta. Litt 窶ｨmeir i lokalbladet, men ein mﾃ･ leita pﾃ･ nettet for ﾃ･ finna eit minimum av misjonsnytt.

Vi kan samanlikna med Misjonstidendeﾂｭ (NMS) og andre organ frﾃ･ tilsvarande misjonsorganisasjonar, der det er fullt av reportasjar og nytt frﾃ･ alle misjonsfelt som ein til dﾃｸmes kan lesa saman pﾃ･ foreiningsmﾃｸter.

Utan kunnskap gﾃ･r foreiningane tilbakeﾂｭ, gjevargleda forsvinn og misjonﾃｦrtalet gﾃ･r ned. Ein makta heller ikkje ﾃ･ ta vare pﾃ･ sitt eige misjonssenter.

Utviklinga i hﾃｸve til kyrkja er den ﾂｭandre utfordringa og kanskje det som uroar meg mest. Dersom utviklinga held fram, sﾃ･ er Normisjon ute av Den norske kyrkja om ti ﾃ･r.

Santalmisjonen representerte kyrkjas misjonsengasjement. Misjonﾃｦrane vart vigsla i dei lokale kyrkjene. Organisasjonen hadde ikkje eigne arrangement i gudstenestetida og arbeidde i kyrkjelege samanhengar og foreiningar, ikkje i kyrkjelydsliknande fellesskap pﾃ･ sida av kyrkja.

Nﾃ･r misjonsorganisasjonane no etter kvart trekkjer seg ut av aktivt engasjement i kyrkja, sﾃ･ vil nokon seia at det er verst for kyrkja, og det er kanskje sant. Men det vil ogsﾃ･ vera eit stort tap for misjonsorganisasjonane.

Og sﾃ･ lenge som ein hﾃｸyrer til kyrkja, er det vel ikkje likegyldig om kyrkjas misjonsvisjon kjem bort til fordel for dialog og religionsblanding, noko som kanskje er endﾃ･ verre enn samlivsblanding.

I staden for aktivt ﾃ･ engasjera seg i kyrkja, har dei mest konservative, mellom anna etter kvart ogsﾃ･ Normisjon, sett seg pﾃ･ sidelina og overlete styringa av kyrkja til meir liberale krefter, og sett biskopane, som dei framleis sterkt kritiserer, i ein hﾃ･plaus situasjon.

Det er trist ﾃ･ oppleva dette og kjenna at ein etter kvart ikkje veit kor ein hﾃｸyrer til.

Fﾃｸrst publisert i Vﾃ･rt Land 25.01.2016