Regjeringens symbolpolitikk – lærerutdanning og matte

Stryk og krav i matte.Samme dag som Aftenposten trykker en kronikk (12.01.) om at mange lærerstudenter stryker i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor man har noen av landets flinkeste lærerstudenter, går statsråden ut på NRK nyheter og sier at når man nå vil kreve 4 i matte fra videregående for å kunne bli lærer, må lærerutdanningsinstitusjonene skjerpe seg, og få tak i de flinke studentene.

Det er sannsynlig at strykprosenten i Oslo vil gå ned som følge av høyere opptakskrav, men jeg ville anta at mange av studentene der allerede har 4 i matte. Kronikkforfatterens løsningsforslag, om at man ved høgskolen må gå i seg selv, har nok likevel noe for seg.

Nord-Norge tømmes for lærere. Det ville være ønskelig om statsråden gjorde det samme. Han har ignorert et massivt flertall av høringsinstansene. Problemet er først og fremst lærerutdanningene for trinn 1 – 7, hvor et simulert opptak fra 2014 viste at bare halvparten av plassene på landsbasis ville blitt fylt opp. Nord-Norge ville nærmest bli tømt for lærerstudenter for trinn 1–7: Bare 60 av 228 studieplasser ville blitt fylt (26 %). Hvor intet er å hente, mister også statsråden sin rett, og i hvert fall sin rett til å kreve at institusjonene skal løse et problem han selv har skapt, mot deres råd.

Et nyansert mattekrav ville funke. Situasjonen er langt mer oppløftende for lærerutdanningene for trinn 5-10. Hele 78 prosent, eller fire av fem, av dem som søkte lærerutdanning for trinn 5-10, hadde nemlig fire eller bedre i matte. Hvis man så nyanserte kravet, til bare å gjelde dem på utdanningen for trinn 5-10 som skal ta matte som del av lærerutdanningen, kunne det gå riktig bra. Det er disse som kanskje kan ha nytte av den svært teoretiske matematikken hvor man nå vil kreve karakteren 4 – avstanden mellom denne og barneskolens matte er enorm, og de som ikke skal undervise i matte, kan godt ha 3 i faget. Statsråden slipper altså med bare delvis å gå i seg selv, hvis han lytter til erfarne fjellfolk, her på toppene i høgre utdanning, og snur i tide.

Krav i tre fag vil ikke funke. Til NRK sa statsråden videre at regjeringen tar sikte på å skjerpe kravene også i norsk og engelsk. Her bør han tenke seg om enda en gang. Av et annet simulert opptak, som er referert i regjeringens plan Lærerløftet, fremgår det at under 30 prosent av dem som ble tatt opp til grunnskolelærerutdanningene i 2013, ville vært kvalifisert for opptak med karakterkravet fire i både norsk og matematikk.

Høyere utdanning og oljekrisen. Disse simulerte opptakene er rimeligvis fra før oljekrisen. Med svakere privat sektor vil flere søke seg til sikre yrker i offentlig sektor, herunder læreryrket. Men det spørs hvor mye dette vil slå ut. Søkertallene ved opptaket til lærerutdanningene i 2015 gikk opp. Det er uklart om oljekrisen slo inn allerede da. Men det som slo inn, var søkernes kjennskap til planene om at i 2016 ville kravene blir skjerpet. Mange som hadde nølt, søkte nok i 2015. Dermed er en ressurs fra tidligere årskull allerede hentet ut, og opptaket i 2016 vil for en større del til vanlig, måtte basere seg på de som gjør seg ferdige med videregående til våren.

Do not look to Finland.Statsråden viste også til Finland, hvor læreryrket er meget populært, og til sine egne planer om å gjøre som finnene, nemlig innføre femårig masterutdanning for lærere fra 2017. Her viser det forslag som er sendt på høring at man, i motsetning til hva man tradisjonelt har gjort ved universitetene, ikke vil sile ut de svakeste studentene, før de slippes videre til masternivået. Ved universitetene har man krevd karakterene 2,7 eller C for å gå videre; i lærerutdanningen vil man bare kreve at studentene får bestått på en mindre oppgave. Men dette vil neppe bli noe tema i høringsrunden – høgskolene ønsker nok masterutdanning. Når man oppdager den begrensede underholdningsverdien ved å skulle dra svake studenter gjennom en masteroppgave, er det for sent å snu, eller gå i seg selv, eller besinne seg.

Mattemani og PISA. Tilbake til dagens innslag på NRK - hvorfor skal kravet om fire først gjøres gjeldende i matte? Hvorfor ikke i norsk, som er et vel så viktig fag i skolen? Svaret lyder: på grunn av PISA og Erna. Svein Sjøberg har i flere sammenhenger minnet oss om at Erna for noen valgkamper siden lovet at hvis hun fikk makten, skulle PISA-skårene bli bedre. Da må man satse på matte, som er hovedingrediensen i PISA. Riktignok dekkes lesning av PISA, men Erna måtte korrigeres da hun for noen år siden hevdet at PISA også dekket skriving. Og testen dekker ikke norsk litteratur. Slik sett formes norsk skole og lærerutdanning, ikke av hensynet til allmenndanning, men av hensynet til PISA-konkurransen. En forbedret nasjonal skåre på matte innen PISA er lettere å selge ved neste valg enn vekt på noe nokså diffust, nemlig kulturarven, som knapt måles innen PISA.

Men det spørs hvor lett det er å selge en symbolpolitikk som ikke tar hensyn til hvor begrenset det årlige tilsiget av flinke studenter er, og som tømmer Nord-Norge for barneskolelærere. Det er neppe mer enn 10-12000 som har 4 eller bedre både norsk, engelsk og matte, og disse skal også brukes til medisin, ingeniørstudier med mer. Selv med oljekrise er ikke Norge i 2016 identisk med Finland for 40 år siden, da man der innførte mastergrad for lærere.