Et bunnsolid land

Mange arbeider med psykisk helse. Å bli en bedre utgave av seg selv kan være et godt nyttårsløfte.

Mobbing kan føre til psykisk lidelse og rus. Mange tenker at foreldrene selv kan vurdere og behandle sine barn/ungdommer.

Vold krever høy kompetanse og primærstøtte over tid.

Når tankene er kaos, man snakker i tåken, i hytt og pine og alt virker meningsløst fastlåst, er det behov for hjelp utenfra.

Til å sortere følelser og tanker som ikke henger på grep.

Å feste bort dager og netter gir ingen kompetanse eller læring. Man graver seg bare lenger ned i jorden.

Etikk skal man ikke kimse av.

Det hører ofte til ungdomstiden og eksperimentere med tobakk, og rusmidler. Nå er det vanlig å ty til alkohol og rus hver gang man skal være sammen med andre.

Et kafebesøk med vin på tirsdagskvelden, en halvliter eller to etter jobb.

Vi glemmer at land som Frankrike og Spania i sin tid, slet voldsomt med leverskader og dødsfall som skyldes overforbruk av vin.

Så ble en generasjon unge borte fra arbeidsmarkedet.

Det er mange år siden de rettet opp sin livsstil og forstod at den ikke førte til liv og helse.

Nordmenn har lett for å ta etter uvaner når de reiser.

De utsettes oftere for skader, eller de flytter med nissen på lasset.

Det ble advart mot dette da bølgen kom, men selvfølgelig måtte noen gjøre som de ville;

Følge drømmen.

Rusmidler er blitt ensbetydende med moro og kos. En god latter er ikke nok.

Hva var det vi sa?

Det trengs et kraftig oppgjør med rus og kriminalitet, som gjerne følger i kjølevannet.

Vi mangler arbeidsplasser til alle. Mange kan trekke seg som pensjonister når de fyller 62, 65 og 67 for å gjøre plass til andre.

Enhver borger må ta bedre ansvar for helsen sin, avstå fra utskeielser og ta vare på livet hvis samfunnet skal utvikle seg i fremtiden.

Ferie og fritid skal bygge helsen, ikke bryte den ned.

Etter krigen samlet man på mat.

Nå samler man også på rusmidler.

Bunnsolid?