Miraklenes Gud

Det er mange kristne som har vært og er villige til å dele sine vitnesbyrd om Guds mirakler. Det er tros-skatter som ærer Gud og åpner våre øyne for Guds under. Ofte handler det om bønn og bønnhørelse. Andre vitnesbyrd kan ha preg av å være en trosøvelse eller prøvelse. Dette vitenesbyrdet kan kort summeres opp med ordene: Når vi åpner vår lille hånd for å gi, da åpner Gud sin store hånd og gir oss det vi behøver.

Lokalt har vi en brukthandel. Der går jeg som regel innom for å se om det har dukket opp noen interessante bøker. Som regel kjøper jeg fire fem stykker når jeg først er der. Nå før jul kom jeg over en bok av Max Manus. Utgitt på Luther forlag i 1975. Den jeg fikk fatt i var 3. opplag gitt ut i 1983. Bokens tittel er SALLY OLSEN, fangenes engel i Puerto Rico.

Sally Olsen drev en misjon som het: Rose of Sharon Barnehjem og Fengselsmisjonen. Hun opparbeidet seg god inngang i det som kalles for botsfengselet i Puerto Rico og nådde frem til de mest hardbarkede innsatte. Max Manus beskriver hennes arbeid i fengselet med 1500 innsatte som spenner fra enkle svindlere til massemordere og sinnsyke. "I dette fengselet er det mennesker som har dommer på over 100 år. Mange av dem har vært omvendt i årevis, og de har hjulpet henne. Hun bryr seg ikke om hva de har gjort, hvordan de er, om de er gale eller normale. Får hun sjansen til å ta hånden deres, snakker hun med dem som mor til sønn, legger seg gjerne på kne og begynner å be for dem. Og kanskje blåses det liv i den lille gjenlevende gnist av menneskevennelighet..." sitat slutt.

Men det var en fortelling fra barnehjemmet "Rose of Sharon" som så tydelig vitnet om Guds mirakuløse inngripen. Jeg siterer igjen fra boka og lar den tale for seg:

"Sally hadde 22 barn i Rose of Sharon. Alle ønsket seg noe her i livet. Kanskje var det et av barna som satte de andre på tanken - plutselig våknet hos dem et intenst ønske om å få en hest, inne på Sharons Rose. En hest alle kunne være snill og god med, og kanskje også få ri på. Med søramerikansk temperament og iver maste de nesten livet av Mammi, Sally, deilige varmhjertede Sally ble revet med. 

Men hvor skulle de få penger fra? Små barns iver er ikke til å stanse. Ideen dukket opp: "Vi sparer sammen til en hest". Sally såg nok litt mer nøkternt på små barns evne til å spare penger. "Vi må først be Gud hjelpe oss med å skaffe en hest," sa de små. Alle la seg ned på kne og ba intenst til Gud. De ble nærmest forundret da de etter bønnen oppdaget at hesten ennå ikke var kommet. Selvfølgelig måtte de spare også. Alle hentet sine jordiske formuer. Det var ikke så mye. Noen få cent her, litt mer der. Sally fant frem en sparegris og de pengene de hadde skrapt sammen ble høytidelig lagt på. Hver eneste liten cent som småbarna fikk fatt i, havnet på sparegrisen. Ikke alle kunne regne, og ingen viste hva en hest kostet, men døgnet rundt var barna opptatt av denne hesten. De begynnte å fordele arbeidet seg imellom når det gjaldt å stelle dyret. Alle skulle klappe den etter tur. Små kullsorte negerbarn kjekket seg for de litt større og sa at de ikke var det minste redd for hester. Dager og netter gikk, og barna drømte om den veldige snille hesten. Og de ba og ba til Gud for å få ham til å skynde seg litt. Sparegrisen ble langsomt tykkere.

En dag skjedde det noe. Sally fikk et brev fra Oral Roberts. Han ba dem om hjelp til å sende 30.000 bibler til Israel. Min helt personlige mening er at Sally ikke burde blandet barna bort i dette. Sally fortalte imidlertid barna om henvendelsen fra Amerika. En av dem sa at de burde forsøke å hjelpe onkel Oral. Kanskje kunne de gi pengene de hadde spart på grisen til innkjøp av bibler?

Dermed røk drømmen om hesten. En og annen liten krølltopp tørket kanskje vekk en tåre ved tanken på hesten som galloperte bort. Men alle sammen gikk inn for å kjøpe bibler til Israel.

Sally ble dypt rørt over dette. "Gråt ikke, barna mine", sa hun. "Når vi åpner våre små hender for å gi, så åpner Gud sin store hånd til gjengjeld. Kanskje får vi hesten med det første".

Krølltoppenes tårer forsvant, nå var det bare å stole på at Gud ville ordne saken. Så kom den store seremonien. Sparegrisen ble tatt frem og slaktet. Småcentene ramlet ut. I alt ble det 6 dollar og 85 cent. Alle gledet seg over de mange biblene som kunne kjøpes inn til Israel. hesten ville de nok få likevel, med Guds hjelp. Nå var det bare å vente. Barnefantasien aksepterer nok slikt lettere enn vi voksne gjør. Vi er nøkterne og har vanskelig for å tro på undere.

Så skjer det merkelige - og her kan jeg bare referere historien uten kommentarer. Sally er i Santurce, en by i Puerto Rico. Hun går inn på et spisested for å få seg en lunch. Ved sidebordet hører hun to menn som snakker dansk. De har visse vanskeligheter med spansken og norske Sally hjelper dem med å oversette menyen. Naturligvis kommer de tre i prat. En av dem er ingeniør som har hatt et spesialoppdrag i landet. Nå skal han hjem til Danmark, men han har et stort problem. Hva skal han gjøre med hesten Klaus som han har anskaffet i forbindelse med det oppdraget han har hatt? Han er blitt meget glad i Klaus, og synest det er leit å forlate hesten. Kjente Sally noen som kunne gi Klaus et godt sted å være? Om Sally gjorde! Hun kjente 22 små krølltopper hvis store drøm det nettopp var å få klappe og kjæle med en snill hest.

En dag kom så Klaus i en stor lastebil. 22 opphissede og glade barn flokket seg om sin egen hest. De fleste holdt seg litt på avstand, men de største og modigste gjorde det de alle hadde drømt om: Klappe en levende hest.

Og Klaus var snill. Den danske ingeniøren fikk plutselig vanskeligheter med å holde stemmen i normalt leie. Han så de skinnende barneøynene og sa: "Jeg er nok ikke særlig sterk i troen på Gud, og jeg ber meget sjelden. Men denne historien har gitt grunn til ettertanke".

"Vel" svarte Sally, "du har tid nok til å tenke deg om". For barna var det en helt naturlig sak at Klaus kom. De hadde bedt om det, og Gud hadde hørt deres bønner. Bønnhørelse var også dagligdags for Sally. Hva skal jeg si? Historien er 100 % sann. 

Senere fikk en journalist høre om historien og skrev en artikkel i San Juan Star med overskriften: "Et stort offer, mye bønn, og en hest fra himmelen". Mange leste artikkelen. Fra fjern og nær kom det folk for å se på "vidunderet" Klaus... Det er som Sally alltid sier: "Når vi åpner vår lille hånd for å gi, da åpner Gud sin store hånd og gir oss det vi behøver. Han er miraklenes Gud". Sitat slutt

Sally Olsen ble utnevnt til "Adoptert datter av Puerto Rico" i 1992. Barnehjemmet og fengselsmisjonen eksisterer også idag.