Ingen av de store språkkommentatorene – verken Per Egil Hegge i Aftenposten eller Sylfest Lomheim i Klassekampen – nevner noen gang feil i avisenes kryssord.
Jeg er ingen stor kryssordløser, men har daglig glede av de små oppgavene jeg finner i avisene, pluss ett eller to større i helgene (som sjelden blir fullført). Men jeg er kanskje over middels interessert i ordenes betydning.
Feil som gjentas, oppfattes etter en tid som riktig.
1: Ur og røys. Det svært ofte gjentatte stikkordet, ur, gir feilaktig løsningsordet røys eller omvendt. Men ur og røys er langt fra synonymer.
En ur er resultatet av et steinras/steinsprang/skred, forårsaket av forvitring og gravitasjon. Røys, derimot, er resultatet av svette og slit. Åkeren skulle være fri for stein. Derfor ble steinen møysommelig plukket og lagt i røys.
Jamfør «steinrøysa nedi bakken». En røys er med andre ord en haug med stein. Man finner gravrøyser eller hauger fra gamle dager. En ur, derimot, ligger nedover lia mot dalen så langt som det er mulig å komme.
Stikkord for ur eller røys kan derfor være steinansamling, eller steiner. Stikkord for røys kan også være haug. Stikkord for ur kan (muligens) også være ras eller skred.
2: Eid, nes, odde, tange. Kryssordmakerne oppgir ofte eid som stikkord for nes, odde eller tange. Feil igjen! Nes, odde og tange har alle det til felles at de er landtunger som stikker ut i sjøen.
Et eid, derimot, kan gå på tvers av en landtunge; som Ivar Aasen så presist formulerer det: «Eid, smalt Landstykke mellem to Søer, en Tverdal eller Sænkning, hvor man lett kan komme over fra en Fjord til en anden» (Norsk Ordbog med dansk Forklaring, 1882)
På Vestlandet, litt nord for Haugesund, er et sted som heter Haraldseid. Historien forteller at Harald Hårfagre og hans menn dro eller bar båtene sine over dette smale eidet fra Skjoldafjorden til Ålfjorden. Alternativet ville ha vært en lengre sjøreise.
3: Åk og byrde. Åk oppgis stadig som stikkord for byrde eller omvendt. Men åk og byrde er ikke synonymer. Det blir like galt som å sette last som stikkord for skip. Et åk er en bæreanretning. En byrde er noe man bærer.
Et åk som er ergonomisk riktig tilvirket, er et godt åk. Det skal hvile på skuldrene og nakken. Et tau eller en kjetting henger ned i begge ender og avsluttes med en krok. I krokene kan man henge to bøtter med vann, to kurver med stein, poteter, frukt eller annet. Åket fordeler vekten av byrden slik at armer og skuldre avlastes, og vekten hovedsaklig ligger på ryggen. Å bære en byrde ved hjelp av et godt åk kan gi god kroppsholdning.
Stikkord for åk kan altså være bæreredskap/bæreanordning. Og løsningen kan være, ikke bare åk, men også sekk, ransel, veske, sele, kurv, bærepose, bøtte, spann, ambar og flere. Stikkord for byrde kan være lass/belastning/tyngsel/bør og så videre.
4: Tone og tonetrinn. Hvorfor har stikkordet tone alltid bare to bokstaver i kryssordene? Her gis bare sju alternativ: do, re, mi, fa, so, la, ti (do). Men i virkeligheten er det 26 alternativer. Jeg nevner i fleng: C, D, E, F, G, A, H, CISS, DISS, EISS, FISS, GISS, AISS, B, ASS, GESS, ESS, DESS. Vær så god, forsyn dere, kjære kryssordmakere!
Tonetrinn er det samme som intervall og betegner avstanden i tonehøyde fra én tone til en annen. De enkleste og vanligste tonetrinnene/intervallene er: prim, sekund, ters, kvart, kvint, sekst, septim og oktav.
Spiller/synger man åtte toner oppover fra C, har man en skala. I dette tilfellet en C- durskala.
Med dette håper jeg, ærede kryssordmakere, at dere vil ta disse betydningsforskjellene til følge i fremtidige ordgåter. Forøvrig tusen takk for god tidtrøyte/atspredelse.
Først publisert i Vårt Land 23.12.2015
