Å stå på Skaperverkets side kan bli kostbart

Under Folkets klimamarsj i Oslo 28. november fikk utenriksminister Børge Brende overlevert en flaske med vann fra hele landet der klimapilegrimer har vandret.

En flaske med rent vann – forutsetningen for alt liv – har vært klima­pilegrimenes symbol på vandringene fra Svalbard mot Paris. Vann gir liv og har rensende effekt. Den kristne dåp er et sakrament som står for starten på noe nytt – starten på det nye livet. Klimapilegrimenes vannflaske har vært et viktig symbol som «stafettpinne».

Klimaendringene handler i stor grad om trusler som følge av for mye – eller for lite – vann. Vi ser også at tilgangen til rent og trygt drikkevann reduseres og vil havne under sterkere press. Vi må dele på det samme vannet. Vann fra ulike deler av landet vitner om felleskap og solidaritet – også med de som allerede nå lider under klimaendringene. På denne måten blir vannet et symbol på klimarettferdighet og at alle er avhengig av denne ene jorda vi har.

Kirken er bærer av en rekke symboler som bidrar til å gi mening til hverdagene. Symbolhandlinger er mer enn symboler. De kan gi dypere­ forståelse og sterkere vilje til praktisk handling.

Vi tror at symbolhandlinger, folkelige initiativ og press fra grasrota skaper det handlingsrommet politikerne trenger verden over. Kirken har ikke løsningene på energi- og transport­politiske utfordringer. Men vi er forpliktet til å forsvare det ­viktigste; livet og skaperverket.

Å stå på Skaperverkets side kan bli kostbart, ikke minst for oss i den rikeste del av verden. Kirker verden over har i mange år mobilisert i egne rekke for å forberede folk på at endring er nødvendig.

Kirkens engasjement for miljø- og klimaspørsmål og årets deltakelse i det internasjonale klima­pilegrimstoget, er båret fram av troen på en skaper som gir ­naturen egenverdi. Overalt merkes klimaendringene. Overalt er liv truet. Overalt er folk bekymret for framtida. Derfor er ropet unisont: Vi må ha forandring nå!

Kirken roper sammen med miljøbevegelsen for øvrig og en bred allianse av ideelle og ­politiske organisasjoner. Vi ser at vi må omstille oss for å berge­ velstand og arbeid i årene som kommer. Derfor har vi nå stått sammen om «folkets klima­marsj», og om konferansen «Broen til fremtiden».

Klimapilegrimer over hele verden har i år vandret til sammen syv ganger rundt jorda! Bare i Norge har rundt 7.000 mennesker vært engasjert, og sammen vandret, syklet, seilte og padlet vi mer enn 60.000 km.

Tusenvis har vært engasjert også i Tyskland, Frankrike, Finland, Skottland og mange andre steder. I Afrika syklet over 2.700 syklister gjennom ni land og samlet 750.000 underskrifter for det samme oppropet om klimarettferdighet og skaperverkets ukrenkelighet.

Samtidig med at Børge Brende fikk overlevert vannflasken og over 9.100 norske underskrifter av oppropet om klimarettferdighet, ble 1.780.528 underskrifter overlevert til FNs klimasjef, Christiana Figueres i Paris.

Budskapet fra klimapilegrimene i Norge til vår norske ­regjering er: «Jeg vil ha en rettferdig klimapolitikk hvor Norge bidrar med mindre utslipp og mer penger».

Klimapilegrimene har vist at vi bokstavelig talt er villige til å gå en ekstra mil. Det er et en klar beskjed til våre ledere om at vi er klare til å ta de forandringene som må til. Helga Haugland Byfuglien sa det slik i sin appell til Børge Brende og de 3.400 fremmøtte på Eidsvolls plass i Oslo 28. november:

«Ord er ikke nok. Vi har snakket om grønn omstilling i en årrekke. Klimaendringene er fysiske og lar seg ikke løse med retorikk. Vi trenger politiske grep som skaper endring», og hun la til: «Fagbevegelse, miljøvernorganisasjoner, trossamfunn og ulike religioner står sammen for å vise at vi stiller oss bak krav om endring: Verden trenger mindre utslipp nå! For de fattige! For fremtiden! For skaperverket!»

Først publisert i Vårt Land 5.12.2015