Trist å se Den norske kirke splitte seg fra evangelikal kristendom

Om striden om ekteskapet vil skape splittelse i Den norske kirke, det er ikke opp til oss å vurdere. Men dersom Den norske kirke former en liturgi for å vie homofile i kirken har kirken selv splittet seg fra store deler av den verdensomspennende kirke. Som evangelikal bevegelse i Norge er dette trist å se.

NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering er sammenslåingen av Norsk Misjonsråd, den Norske Evangeliske Allianse og Lausanne Norge. Fusjonen ble gjennomført i 2001. Felles har medlemmene at vi står på evangelikal grunn og har forpliktet oss på Lausanne-erklæringen. Også Cape Town-erklæringen fra 2010 bekrefter dette.

Allerede i 2001 var man klar over at mange Lausanne-medlemmer og evangelikale organisasjoner som ble en del av NORME-fellesskapet hører hjemme innenfor rammen av Den norske kirke. Som paraplyorganisasjon for en del av disse er vi usikre på hvordan deres samarbeid med Den norske kirke vil se ut fremover.

På misjonsmarken vil det uten tvil skape utfordringer for organisasjoner som er knyttet opp mot Den norske kirke. Ett eksempel er den etiopiske Mekane Yesu-kirken, som brått avsluttet alt sitt samarbeid med Den svenska kyrken da det samme skjedde i Sverige.

NORME beklager retningen Den norske kirke har gått i, ved at bispekollegiet ønsker å jobbe med en liturgi for å vie homofile par. Hvor ble det av Bibelen som rettesnor for liv og lære? Hvor ble det av Luthers fokus på Skriften alene? Kan Den norske kirke med integritet feire Luther-jubileet i 2017 med fokus på Skriften og samme år utarbeide en liturgi for å vie homofile par? Jeg tror Luther selv hadde vært svært skuffet over hvordan man nå skyver Bibelen til side når det passer best.

Den evangelikale bevegelse skulle veldig gjerne samarbeidet mer med Den norske kirke, og mange steder lokalt er det evangelikale krefter som bærer mye av aktiviteten og de fleste av de frivillige i arbeidet. Men når DNK snur ryggen til Bibelens samlivslære, så er det vanskelig å se for seg at evangelikale kristne vil føler seg hjemme der. Også her mener jeg at det er DNK som vender seg bort fra sine trofaste kirkegjengere og frivillige.

Vi skulle gjerne stått sammen om flere ting, men opplever at DNK graver seg en dyp kløft mellom dem og resten av de evangelikale kristne. Og hva DNK kommer til å gjøre når disse frivillige etter hvert finner seg andre felleskap, det skal bli interessant å se. (Mye tyder jo på at en del av dem som stemte frem liberale ledere i DNK ikke akkurat er de mest aktive i frivillig lokalmenighetsarbeid).