Oppdrettslaksen lider!

Det var den gang laksen brakte velstand for kystfiskerne og sårt tiltrengte tilleggsinntekter for bøndene i dalførene. Hvor ble laksen av? Sur nedbør på 1950-tallet og utover, økt garnfiske i fjordene og parasittangrep gjorde sitt til at antall lakseelver og antall kg fisket opp pr. sesong ble kraftig redusert. Men laksen var jo fortsatt kongen blant fiskene, den levde jo både i havet og i elvene, og var den dyreste fiskesorten som ble servert på norske middagsbord, og spesielt på norske restaurantbord.

I våre dager er ikke laksen overveiende hyppig tilstede på norske restaurantmenyer, oppdrettlaks er blitt billigmat og fyller kjølediskene på like linje med et annet masseprodusert animalsk produkt, nemlig kyllingbroilere. Både oppdrettslaks og broilere blir produsert med en suveren forakt for dyrenes ve og vel og respekt for at både en fisk og en kylling er et levende vesen med behov for utfoldelse og god ernæring i et miljø uten stress. Hva har gått galt på veien, hvorfor har oppdrett av laks og sjøørret blitt en formidabel økonomisk suksess, men en katastrofe med hensyn til dyrevelferd, genetikk og forurensning av miljøet?

For å gi et svar på dette spørsmålet, må man se på oppstarten på det hele, først og fremst på mangel på kunnskap om laksens behov, og hva som skjedde når villaks ble stengt inne i trange, overfylte merder. Fiskeoppdrett er et av de største inngrep i naturen vi har gjort siden vi begynte å holde tamme husdyr. Konsekvensene av de feil som gjøres i sjøen er på mange måter mye større enn dem vi bittert har erfart i tusener av år på landjorden.

Syk fisk i merder i sjøen har gjort at den blir holdt i live lenge nok til at den kan eksporteres med fortjeneste. I enkelte merder har opptil 60% av fisken genetiske skader. All fisk har tidligere fått en sprøyte i det den skal settes i fjorden, for å stoppe 3 laksesykdommer. Disse sprøytene har gjort at bukhinnen vokste sammen med tarmene hos ca. 30% av fiskene. Det er dokumentert at opptil 60% av fiskene i enkelte oppdrettsanlegg har misdannelser i form av sår, øyeskader, avrevne haler, muskelsvinn, alt som følge av at merdene er overbefolket. Mens nesten halvparten av oppdrettslaksen rammes av hjertebetennelse, har ni av ti fisk ekstra fett på hjertet.

Dyrene har sine venner, om det så er ulv, mink, rev eller salamandere, fisken er det få som bryr seg noe om!

De kreftfremkallende pesticidene diflubenzuron og teflubenzuron blir benyttet til bekjempelse av lakseslus. Opp til ca.10 av stoffene kan bli værende i fiskekjøttet ved slakting. Samtidig fører en kraftig oppblomsting av lakselusbestanden i merdene til stress, sår og sykdommer.Videre inneholder oppdrettslaksen fire ganger mer dioksiner enn høyeste grenseverdi for kjøtt, egg og melk på det europeiske marked.

Det er industriens interesser som blir prioritert. Oppdrettnæringens eksportmuligheter blir viktigere enn befolkningens helse. Norsk oppdrettslaks inneholder så mye potensielt kreftfremkallende stoffer at den ikke bør finnes på norske matfat!

Rotenon i elvene, pesticider i oppdrettsnæringen, er det vårt bilde på et godt samfunn?

Genmaterialet til den nordatlantiske villaksstammen er alvorlig truet, ettersom bestanden av oppdrettslaks er ca. 400 ganger høyere enn villaksstammen. Rømt oppdrettslaks blander seg med villaksen, går opp i elvene og skaper nytt avkom med dårlige arveegenskaper. Kystfiskerne og bøndene med laksefiskerettigheter står igjen med svarteper, mens oppdrettsbaronene tar fortjenesten av galskapen.

Dersom man ikke gjør en radikal endring av oppdrettsnæringen, med tette merder, støpt i stål eller annet solid materiale, vil den nordatlantiske villaksstammen, sjørretbestanden og kystfiskebestanden bli utryddet på grunn av genetisk forurensning.

La fjordene, elvene og laksen leve!