I sin leder i Vårt Land lørdag 31. oktober kommenterer Helge Simonnes Bispemøtets nylige vedtak om vigsel av likekjønnede.
Han konstaterer at biskopene har klart å samle seg om ett felles vedtak, men stiller spørsmål ved om dette vedtaket er teologisk begrunnet. Han viser til at vedtaket inneholder ordet «samlende» tre ganger, men savner teologiske argumenter.
Jeg lurer på om Simonnes denne gangen står i fare for å sette likhetstegn mellom teologi og dogmatikk. Biskopene har tidligere drøftet dogmatikk og etikk grundig i dette spørsmålet. De spiller fortsatt helt åpent om at de ikke kommer til enighet her.
Samtidig holder de fast på tidligere konsensus om at dette spørsmålet ikke skal være kirke- splittende.
Biskopene har valgt å la kirkens enhet være overordnet spørsmålet om likekjønnet samliv. Noen mener det ikke er mulig. Jeg kom selv rett fra domprostmøte hos Kirkenes Verdensråd i Genève til Bispemøtets orientering om sitt samlende vedtak.
I Genève gjorde generalsekretær Olav Fykse Tveits klarsyn og visdom i arbeidet med å bidra til enhet mellom kirkesamfunn inntrykk. Disse kirkesamfunnene er mer forskjellige enn grupperingene i Den norske kirke.
Den samme visdommen oppfattet jeg kom til uttrykk gjennom Bispemøtets vedtak.
Teologi er læren om Gud. Teologien lærer oss at Gud vil ha rela- sjoner og fellesskap. «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg», sier Jesus.
Mon ikke Bispemøtet har gitt et historisk teologisk bidrag til denne enheten gjennom sitt vedtak?
Først publisert i Vårt Land 04.11.2015
LES MER: Rolf Kjøde spør «Splittar den nye ekteskapslæra?»
LES MER: Karl Johan Hallaråker skriver om «Kloke bisperåd i ein vanskeleg situasjon