Den hvite grav.

Som mange  vet, er jeg en av de som steller mitt barns grav. Jeg har vel også i likhet med mange foreldre i samme situasjon brukt mye tid og omtanke på mitt barns gravminne.

Det betyr mye for de fleste (tror...eh..håper jeg) å få dette så riktig og beskrivende som mulig om den vakre det skal minne om. Og samtidig forhåpentlig bekrefte Gud Herrens løfter og ord.

For meg var dette like viktig som å beskrive min datter, fordi jeg ble skjenket det enorme privilegium å følge min datter opp, oppleve Himmelsk trøst, og sannheten i Herrens ord!

Derfor både designet jeg selv og fant firma som kunne hjelpe, og måtte sågar be om hjelp fra den andre siden av kloden  for å få det slik det skulle være.

Til syvende og sist ble det så riktig det kunne bli ,av hva man kan hugge i sten og si med blomster.

Selvsagt ble det et troende gravminne.

Det ble hvitt! Det reneste hvite man kunne oppdrive av både marmor og blomster. 

Flere ganger har  ansatte på kirkegården kommet bort til meg og sagt det er det vakreste de har sett der. Ja ja... tenker en. Det er hyggelig  de sier noe pent og kanskje liker det, men.... man vet jo at mennesker sier mye for å være hyggelige også. Så jeg la ikke så mye i det, annet enn at det nok ikke ble så ille, selv om det nederst på stenen ligger en brutal tekst gjemt bak hvite roser og et teppe av hvite  surfina,  man må se bak for å få sannheten....

Men denne siste gangen jeg var der, og en ansatt igjen kom bort for å si: Det er mange som er bortom for å se på det, og synes det er vakkert, -begynte jeg å spørre:

Hvorfor? bruker man sort ? Hvorfor er gravene så dystre ? når man tror Gud Herren?? HVORFOR??

Den ansatte ble ganske så ettertenksom, og mumlet at : ja det kan du si, -det forsøker jeg å si noe om også til ulike prester..... Men du vet..... de er ikke lette å diskutere med....

Du vet vi har jo vår tradisjon, vår liturgi ved gravferder . Det er som det har vært i uminnelige tider. .......

Av jord er du kommet- til jord skal du bli, og fra jord skal du igjen oppstå!!

Ja vi kan det vel alle sammen sa jeg. Det er bare det at : Den jenta som "ligger" der døde ikke,-sa jeg. - Hun reiste rett opp! Hun ligger IKKE i jorden! ---Hun LEVER!... høyt oppe i Himmelen. Hun er hjemme der hun kom fra!!.... Ord kan vel ikke beskrive min takknemmelighet overfor Herren Gud over den vakre visshet Han skjenket meg i min mørkete natt her i dette livet- sa jeg....

Den ansatte kremtet, og sa .... ja men du vet prestene tviler også, og blir heller ikke enige seg imellom om hva man skal mene...men..SIER DU DET ALTSÅ?? Man ligger ikke død i jorden til oppdtandelsen???...(tenke tenke) Ja det har jeg undret meg på jeg også -sa han. Vi hører jo så mange som sier både så og si - vet du...

Med ett var vel ordtaket  :To sjeler og en tanke gyldig herfra til månen. Vi så begge utover den mørke tunge kirkegården , vi så og så.... alt hva den sier om manglende tillit til Herrens ord.

Nesten i munnen på hverdandre tok vi opp Herrens løfte til oss som tema: Hver den som tror på meg skal ALDRI i evighet dø, men ha evig liv!!!!

Ja.... for det er det Herren sier : ALDRI!! ...Vi var så skjønt enige. ALDRI ..-er IKKE : Død en stund /i 1000 vis av år/100 år eller hva man i sin skriftlærde forvirring skulle finne på å gå seg bort i.

Aldri er og forblir aldri. Det betyr heller ikke noe annet. Det kan heller ikke forståes/tolkes som noe annet! Men likevel gjør Kirken og de "kyndige" dette og ved det derfor etterlater mange uten tro, håp og visshet de hadde hatt behov for.

Herren bruker ordet aldri når Han snakker til oss. Hører vi ikke ordentlig etter? ...Og om vi ikke hører etter, lytter og tror Ham, hvorfor i all verdens navn og riker skulle Han bruke tid på å snakke til oss?....Og...kan ordet ALDRI noen gang komme inn under relativitet? Kan det språklig brukes på den måten?

Neppe...

Så kjære Kirke og kirkesamfunn : Kan vi snart i all enkelhet tro Herren? ...Så trøst er å hente og sorg finner hvile? For Herren snakker sant- fra evighet til evighet. Kan vi være så elskverdige at vi slipper Herren til i all vår "kirkelighet" så Han får tørket tårene Han har lovet å tørke bort?

28.09.2015

Kirsten Schei