Måte - svikefull jævel

Jeg drakk med Måte i 23 år. Jeg og Måte mente i alle fall at det var med Måte. Jeg var så å si aldri synlig beruset.

Jeg tålte utrolige mengder ­alkohol før det syntes på meg. Kun tre ganger i mitt voksne liv er jeg blitt nektet adgang til et skjenkested, og da var det fordi de trodde jeg var full. Sannheten er at jeg var full av abstinenser­. Så tom for alkohol at kroppen ristet og svetten sprutet og ­øynene gikk i kryss av fylleangst.

Konge. Som regel var jeg danse­gulvets konge. Tre drinker innabords og jeg bød opp i øst og vest. Jeg danset trefjerdedels valsetakt til både tango og vals. Svingte rundt. Lå flatt og struttet med fjærene.

– Nå begynner jeg å kjenne det godt i hodet, sa jeg til Måte ­under noen pauser fra dansegulvet.

– Du ser helt edru ut, svarte Måte. Dermed var det bare å skåle med Måte og hive innpå to-tre skarpe, før jeg igjen inntok dansegulvet til en flørtende fugledans.

– Kvirrevirrevirrevitt, raira, raia rai, sang jeg mens jeg vrikket med hoftene og gikk ned i skihoppstilling.

– Lalalalalalalalalala, sang dansepartneren tilbake og ­øyenvippene blunket så raskt at jeg var redd de skulle falle­ av. Hun hadde som regel også drukket­ med Måte, og fått ­beskjed om at hun ikke så full ut. Nå bare struttet hun av sexlyst.

Blunket. Vi vinket med alle fingre, på alle hender. Vi blunket­ til dansepartner og til andres dansepartnere som flørtet vilt i takt med knebøy, hoftevrikk og fingerspill.

Det er godt å drikke med Måte. Han hindret oss i å gå ut på ­gatene og knuse biler og forbi­spaserende. Alt som kreves 
for å drikke med Måte, er at du ­møter på jobb når du skal. Har fine ­gardiner som du kan trekke­ for.

I en periode var jeg fagforeningsleder på heltid, medlem av bedriftens Akan-komité og rullerende leder av komiteen­. En sjelden gang lot jeg meg lokke ut sammen med ledelse­ og ­administrasjonsansatte, som ­regel drakk jeg med mine utvalgte­ svirebrødre. Hver gang vi var på firmafest, hadde vi med oss Måte. Vi skulle jo på jobb ­dagen etter. Og på jobb møtte vi.

Jeg med en kvart «hanegal», «Brun bitter» innabords. Den smaker og lukter hostesaft. Men for alle tilfeller skyld, bandt jeg lukten fast i magesekken med å spise en stang persille. I admini­strasjonen ble det langet valium og sobril. Alle snakker om hvor hyggelig det var i går. Alle hygget­ og koset seg.

Gøy. Å så godt det var å treffes uten å prate jobb. Drikke med Måte og ha det gøy. Jeg tiet alltid med at jeg ble skjelt ut av halvparten av dem under disse Måte-holdne sammenkomstene.

Måte var min drikkekompis i 23 år, sjarmerende, festlig, morsom og svikefull. Det var etter at jeg tuppet han og andre unnskyldninger som hindret meg i å erkjenne virkeligheten at livet mitt er blitt bra.

Måte er den mest tilpasningsdyktige løgneren jeg har truffet. Hans grenser går på mestring, de er individuelle og elastiske. Han er som en godt brukt gummistrikk. Hvis en får konsekvenser av drinkene en inntok sammen med Måte, dolker han deg uten videre i ryggen og sier at du sviktet ham.

Bryte. Måte drikker med deg helt inn til behandlingsinstitusjonene, ja, inn til døden om du ikke klarer å bryte deg løs. Spyr du, raver rundt eller sovner ­under festen, så nekter Måte å kjenne til deg. Holder du fasaden, så er han din lojale venn.

Jeg advarer dere: Pass dere for Måte. Jeg lot meg lure av ham 
i 23 år.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23.09.2015