De siste ukene har det kommet flere kommentarer i Vรฅrt Land, etter at Bรฅrd Vegar Solhjell i Klassekampen, og deretter i Vรฅrt Land, langt pรฅ vei uttalte at opplysningstiden var perioden da vitenskap erstattet religion. Han mente at mennesket da for fรธrste gang begynte รฅ bruke fornuften og kunne finne ut av rett og galt selv.
Dette er et narrativ som ikke tรฅler historisk utprรธving, men Sigbjรธrn Olsen Sรธnnesyn svarer ham godt pรฅ det (Vรฅrt Land 2. september). Poenget her er at slike forestillinger kanskje ikke hadde vรฆrt sรฅ utbredt, dersom vi var flinkere til รฅ prate om fornuft innad i kirken.
Myte. Jeg prater mye med skeptikere av kristen tro. Og jeg har reist innenfor og utenfor kirken for รฅ argumentere for at den pรฅstรฅtte konflikten mellom kristen tro og naturvitenskap er en myte uten rot i faktiske tilstander, samt hvorfor klassisk gudstro er det mest rasjonelle alternativet for รฅ forstรฅ virkeligheten.
Mange prester forteller meg at de skulle รธnske de hadde snakket mer om disse tingene. En bakgrunn som utgjรธr et godt fundament for samtale. Bรฅde i mรธte med den karismatiske lovsangslederen og den lokale ยญrepresentanten fra Human-Etisk Forbund.
I neste รฅndedrag dukker det opp 15-รฅringer, med interesse for kvantefysikk og molekylรฆrbiologi, og fremfรธrer geniale tankeยญrekker nรฆrmest dratt ut fra storhetene i filosofihistorien. De lengter etter et sted รฅ bli ยญutfordret.
Noe er allerede pรฅ gang. ยญSeminarer om Gud, filosofi og naturvitenskap, samt Skepsisยญuker pรฅ universiteter, drar fulle hus av besรธkende. Egne bibelskolelinjer og konferanser for kristent trosforsvar opprettes. Men mer kan gjรธres.
ยซI begynnelsen var Ordet, ยญOrdet var hos Gud, og Ordet var Gud.ยป Joh 1,1
Unektelig. For det er unektelig et bedre utgangspunkt for รฅ โจhevde at menneskets fornuft โจhar mulighet til รฅ avdekke โจuniverยญselle, dype sannheter, โจdersom universet og mennesket โจer skapt ved det rasjonelle, ved โจOrdet โ ยญLogos, enn dersom โจfornuften bare er et biprodukt โจav en langvarig prosess, รธkonomisk rettet mot overlevelse, i et univers med irrasjonelt ยซopphavยป. โจ
Det er mer troverdig at vi er i stand til รฅ ha en eneste sann tanke, dersom visdommen var der ved skapelsen โ som grunnleggende i naturen - enn dersom vi er marionetter under lovstyrte biokjemiske prosesser som har virket siden universets spede begynnelse. Som forfatteren G. K. Chesterton sa, er det lettere รฅ leve som om vi har fri vilje, hvis vi virkelig har grunner til รฅ tro at vi har det. Likedan med fornuft.
Dette er ikke ment som en ยญpolemikk mot verken biokjemisk analyse eller evolusjonsteori, som klart utgjรธr vรฅr beste naturlige kunnskap, men bare av overflรธdig, tillagt ateistisk ยญfilosofi.
To grรธfter. Kristen tro er forankret i at รฅpenbaringen gjennom den skapte naturen og Gud inkarnert i den historiske personen, Jesus Kristus, vitner om samme Gud. Man skulle dermed tro at kristne hadde alt รฅ vinne pรฅ รฅ utforske begge kilder. Pรฅ รฅ vรฆre de fremste til รฅ รธnske รฅ forstรฅ, gjennom bรฅde teologi, filosofi og vitenskap. Hvis Gud er Sannhet, tilhรธrer all sannhet Gud.
Den verdensvide kirkens historie kan grovt tegnes som en reise mellom to grรธfter โ fra det intellektuelle og rasjonelle, til det mer estetiske og intuitive. Pรฅ enkelte tidspunkt i historien har kirken havnet i en teoretisk grรธft, og budskapet om Guds nรฅde til mennesket har virket abstrakt og avstรธtende for den gjengse tilhรธrer.
Men trolig har vi havnet i motsatt grรธft i dag. Vi liker รฅ selge inn det estetiske ved kristen tro. Vakker musikk, storreiste kirkeยญbygg, sosial tilhรธrighet, aktiยญvisme for fattige og undertrykte, โจog skjรธnnheten av evangeliet. Fra Bach til Kirkens Bymisjon og karismatiske mรธtekampanjer. Dette kan vรฆre vel og bra, men kan vi stรฅ pรฅ flere bein?
Kjempe. Teistisk filosofi utgjรธr verdenshistoriens stรธrste intellektuelle kjempe, hvis skuldre vi kan klatre opp pรฅ. Her finner vi mennesker som har tenkt bรฅde kritisk, systematisk og selvstendig, lenge fรธr den sรฅkalte opplysningstiden skrev seg selv inn som redningspersonen i manuset.
Klassisk kristen tro er likedan ikke i strid med fornuften, men strekker seg ut fra dens fundament. Problemet i dag er ikke bare at vi ikke stรฅr pรฅ disse skuldrene, men at vi knapt vet at de eksisterer.
Vi leser tynne bรธker fra amerikanske predikanter om selvrealisering og รฅndelig utvikling, snarere enn eldre storheter som Augustin og Aquinas, eller mer moderne filosofer som Maritain og MacIntyre.
Men hva hvis den lokale โจmenigheten var stedet hvor det var naturlig รฅ tenke dypt sammen om spรธrsmรฅl som mange av oss har? Hva hvis kirken var en โจsosial aktรธr for vanskeligstilte, og samtidig et sted hvor neste generasjon av vitenskapsmenn og filosofer ble oppfordret til โจintellektuell utprรธving?
Hva hvis kirken bar selvtilยญliten av at den ikke bare var en hรฅndlanger for sivilsamfunnets skiftende behov? Hva hvis den representerte det mest rasjonelle alternativet for รฅ forklare bรฅde eksistens, univers, naturlover, matematikk, menneskeverd, objektive moralske sannheter, menneskets fornuft og muligheten for naturvitenskap? En forstรฅelse som kan kaste stรธrre lys over bรฅde virkelighet og gjรธre rede for et stรธrre spekter av menneskets opplevelser.
Tvinge tanken. Hva hvis den kunne vise til en helhetlig naturยญfilosofi og solide gudsdemonstrasjoner, som har vรฆrt fremfรธrt med stor suksess fra Aristoteles til Aquinas, samtidig som den fortsatte sin kamp for รฅ representere Guds kjรฆrlighet til mennesker, og Hans inkarnerte Logos, pรฅ en best mulig mรฅte her pรฅ jord.
En av pionerene bak den vitenยญskapelige metode, Sir Francis โจBacon, sa en gang:
ยซLite filosofi retter tanken mot ateisme, men dypere filosofi tvinger tanken mot religion.ยป
La oss strebe etter dypere ยญfilosofi, med rรธtter. La oss bygge pรฅ steingrunn. Vi finner ikke opp kruttet pรฅ nytt, men stรฅr sammen med storheter.
Kan vi arrangere egne filosofiยญkvelder i kirken? Kan vi legge til rette for gode samtaler rundt en middag?
Johannes Paul II omtalte tro og fornuft som to vinger som gir mennesket mulighet til รฅ stige opp mot sannhet. Vi trenger ikke รฅ velge mellom det vakre og det gjennomtenkte, men kan ha ยญintellektuell stรธtte for vรฅre intuisjoner. Kirken er et godt sted for รฅ prate om fornuft og rasjonalitet. Ja, antakeligvis det beste stedet.
FรRST PUBLISERT I Vร RT LAND 7.9.2015
