Palestina-politikken 
må justeres, biskop

Jeg er glad for at biskop Atle Sommerfeldt i sin kronikk i Vårt Land 24. august tar avstand fra KFUK/KFUM sitt krav om boikott av Israel. Jeg tok også et oppgjør med boikottkravene fra KFUK/KFUM i mitt innlegg i Vårt Land 12. august.

Et viktig poeng fra min side er at 
dersom brudd på menneskerettig­hetene skal være utgangspunkt for norske boikottvedtak, så har Israels naboland og ikke minst Iran gjort seg mer fortjent til boikott enn Midtøstens eneste demokrati, Israel.

Det ville fra et slikt perspektiv være urimelig å drive negativ særbehandling av Israel, Midtøstens eneste land 
med et velutviklet demokrati, et 
uavhengig rettsvesen og nærmest 
ubegrenset ytringsfrihet. Både 
Sommerfeldt og jeg ser at Israel er 
langt fra perfekt, men vi konkluderer 
begge med at menneskerettighets­situasjonen i Israel ikke kan være grunnlaget for sank­sjoner. Det gjør 
vi begge ut fra et ønske om å ha en konsekvent argumentasjon om boikott som virkemiddel.

Kritiske. Atle Sommerfeldt ønsker ikke boikott av Israel, men finner grunnlag for sanksjoner som «begrenses til selskaper og finansinstitusjoner som er involvert på okkupert område og som slik støtter opp om anneksjonspolitikken».

Siden både Sommerfeldt og jeg 
legger stor vekt på at en varig fredsløsning må baseres på forhandlinger basert på både en jødisk stat (Israel) og en arabisk stat, er vi begge kritiske til ensidige tiltak som vanskeliggjør 
forhandlinger om en varig fredsløsning for både palestinerne og Israel.

Sommerfeldt ber KrF om å endre 
sin Israel-politikk. Dessverre er 
Sommerfeldt etter min oppfatning for ensidig når han gir Israels regjering 
hovedansvaret for den vanskelige 
situasjonen i Gaza og politikk som rammer gjenoppbyggingen etter 
krigen mellom Hamas og Israel.

Hamas. For det første har både Egypt og Israel sett seg nødt til restriktiv kontroll med hva som slippes inn i det Hamas-kontrollerte Gaza, fordi de har sett at opprustning av Hamas og andre militante grupper der er en trussel mot freden.

For det andre skyldes den manglende gjenoppbygging av Gaza ikke minst at Hamas nekter å gi fra seg makt til de palestinske selvstyremyndighetene, 
noe som var et premiss for gjenoppbyggingsbistand. Dette har som kjent ført til at president Abbas på 
for­sommeren i år oppløste den 
palestinske «samlingsregjeringen» som både PLO og Hamas ga sin støtte i fjor.

Derfor bør Sommerfeldt omdefi­nere 
sin Palestina-politikk, slik at den 
samsvarer mer med den realiteten som representeres av Hamas og andre 
militante grupper som hindrer fredsløsninger og vil fjerne Israel fra 
kartet. En grunnleggende forutsetning for fred er at palestinske myndigheter, inkludert Hamas, godkjenner Israel som stat.

Lytter. Vi forsøker for vår del løpende å oppdatere våre vurderinger ut fra det partene gjør. Vi lytter til både israelske og palestinske synspunkter. Det gjorde vi også under stortings­gruppens besøk til Midtøsten i fjor høst.

Jeg tror det viktigste nå er å bygge opp under tiltak som kan bygge ned hat og skape grobunn for en gjensidig tillit. Boikott og sanksjoner bidrar til det motsatte.
Gjen

sidig tillit er nå en mangelvare, men er likevel en vesentlig forutsetning for å lykkes medfredsforhandlinger og for at befolkningen på israelsk og palestinsk side vil støtte de krevende kompromisser som en fredsløsning må innebære.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.08.2015