Tenk stort, stem smått‏

Enkelte snakker om begrepet "

mindretallsdiktatur"

. Begrepet brukes gjerne av folk som mener at små partier får mer politisk gjennomslag enn de fortjener ut fra antall representanter. Noen ønsker disse små partia ut av politikken, og inntil for noen meningsmålinger siden kunne en rett som det var høre Frp-sympatisører ønske seg

sperregrense på 10 %.

Om mindretallsdiktaturet faktisk eksisterer, er jeg usikker på, men om det gjør det, er løsningen snublende nær:

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har solid flertall sammen

, så bare de blir enige er sakene i praksis vedtatt. En kan altså ikke gi småpartia noe som helst ansvar for det såkalte mindretallsdiktaturet, det er de store partia som tillater det å eksistere.

Hvorfor er jeg usikker på. Men valgforskning tilsier at de store partia på hver side i høyre/venstre-sidig blokkpolitikk øker i oppslutning, uavhengig av om blokka er i posisjon eller opposisjon, mens

de små partia taper oppslutning.

Det kan tyde på at de store partia er flinke til å få politiske debatter til å dreie seg om uenigheter dem i mellom. De setter dagsorden og håver inn stemmer, mens småpartia avspises med smulene. Større partier kan kanskje gi velgeren et enklere valg, ved at de kan bruke hverandre som

tydelige fiendebilder

. Dessuten har de nok

størst propagandakapasitet

. Det virker som de store på begge sider er opptatt av å opprettholde

illusjonen

om at det er dem valget står mellom, og de siste åra har de lykkes stadig bedre med dette.

Om en ser på historiske stortingsvalgresultater tilbake til 1906, og summerer oppslutninga til Ap, H og Frp, har denne variert mellom 49 og 75 %. 4 valg skiller seg ut: i

1981-85 og 2009-13 fikk de 74-75 %

av stemmene. Andre partiers oppslutning er da tilsvarende lavere. 5 mindre partier;

KrF, MDG, Sp, SV og V vaker nå rundt sperregrensa.

Det er stor sjanse for at 1 eller flere av dem havner under sperregrensa på 4 %, noe som øker de store partias makt enda mer.

Om utviklinga fortsetter i samme retning, kan velgerne om noen år risikere å bare

stå igjen med 2-3 partier

med stor sjanse til å bli representert, mot dagens 6-8. Partier er ikke verneverdige, men når partiantallet reduseres, vil

makt flyttes fra valglokalet til partias indre liv.

I dag rekker småpartier knapt å snakke om egne løsninger, før folk spør hvilken av de 2 store blokkene de vil støtte. Det preger òg debattene innad i småpartia. Om de velger side, vil de fort havne i en situasjon der de må være med på leken med å smiske for egen blokk, og stå sammen om å kritisere motsatt blokk.

Splittelsen av sentrumspartia

er trulig med på å forsterke denne tendensen.

Om blå og røde partier ble ferdige med å diskutere hva som er best av privat og offentlig, og om det er næringsdrivende eller ansatte som skal ha bedre vilkår, kunne en kanskje snakke om andre ting. Dagens 5 små partier er sjølsagt til dels ganske ulike. Men de har noe viktig felles: De er

grønnere og mer EU-kritiske

enn de store. Og jeg har inntrykk av at flere av dem er generelt

skeptiske til maktkonsentrasjon

, uavhengig av om denne er offentlig eller privat. Dessuten får de ofte større oppslutning på

valgomater

enn ved valg, noe som kan tyde på at de har et

uforløst potensiale.

I Sarpsborg kommune har det ved de siste 4 kommunevalg vært svært nære på at Arbeiderpartiet har fått

rent flertall

i kommunestyret. De blå partia vil gjerne framstille det som at de som ønsker endringer i Sarpsborg må stemme blått. Dette stemmer ikke. Det er neppe heldig at ett parti får rent flertall. Men motsvaret på et langvarig dominerende styresett trenger

ikke

å være

mer av det motsatte

, ei justering kan være bedre. Gjennom flere koalisjonsregjeringer har ulike sentrumspartier hatt rolla som bremsekloss for de større partias planer. Det gir trulig

viktige justeringer og en mer stabil politikk

, enn om vi skulle veksle mellom rødt og blått flertallsstyre.

Småpartias viktige funksjon står i fare om de ikke øker oppslutninga. Her i Sarpsborg valgte de store partia å

redusere antall kommunestyrerepresentanter fra 49 til 43

, noe som har gjort småpartias situasjon vanskeligere. En av grunnene til reduksjonen sies å være at de

store partia sliter med å få nok folk til å stille opp.

Og det virker jo merkelig, når de får så mange stemmer......

Personlig stiller jeg for

Senterpartiet

. Vi mener at

demokrati og grønne verdier er viktig

. Jeg vil med dette oppfordre til å bruke stemmeretten, og gjerne vurdere å stemme på et parti som kan være med på å

øke politisk mangfold og konkurranse om stemmene.

Helge Skår3.-kandidat, Sarpsborg Senterparti