De Kristne – det gamle KrF?

Vårt Land har en interessant reportasje om Partiet De Kristne, som nå forsøker å få fotfeste i 70 ulike kommuner og noen fylkesting i forbindelse med årets valg (4. august 2015).

Reportasjen er fra Karmøy, en kommune der KrF tradisjonelt har stått forholdsvis sterkt. Talsmannen for lokalpartiet påberoper seg da også å representere «det gamle, opprinnelige KrF».

Besnærende retorikk
Denne typen nostalgisk retorikk kan virke besnærende. Den brukes, i ulike varianter, i mange sammenhenger, ikke minst blant kristne. Man ber om «en gammeldags vekkelse» eller man etterlyser «de gamle røttene».

I historisk perspektiv er «de gamle røttene» ofte ikke så veldig gamle. Det er snakk om noen tiår; kanskje et helt sekel. I KrF-sammenheng vil «det gamle, opprinnelige» i de aller fleste fylker i landet handle om maks 70 år.

1945 var året da KrF fikk sitt gjennombrudd som et landsdekkende politisk parti. Da stilte man lister i 11 fylker og fikk valgt inn åtte representanter. Ved kommunevalget samme år, stilte KrF liste i mange kommuner i flere fylker, og man fikk valgt inn til dels store grupper i flere av disse kommunene.

Men for å si det med Prøysen: «Det var da, det, og itte nå». Ikke noe parti vil gå til valg, det være seg til Stortinget, fylkesting eller kommunestyre, på et program som er opptil 70 år gammelt. Man vil heller ikke bruke den argumentasjonen eller kjempe for de samme sakene som man gjorde for mange tiår siden. Det gjelder naturligvis også Partiet De Kristne, selv om man aldri så mye forsøker å framstå som «det gamle, opprinnelige KrF».

Samarbeid
Når det gjelder samarbeid i kommunestyret, snakker den lokale talsmannen fra Karmøy et øyeblikk som en ekte politiker når han sier man vil støtte den blokka som gir hans parti best uttelling – «men det må være på den blå siden», legger han til.

Å samarbeide med Frp er tydeligvis helt uproblematisk; et parti som vil kriminalisere nestekjærlighet, etter at de mislyktes med å kriminalisere fattigdom. Men å samarbeide med Ap er uaktuelt, til tross for at dette partiet faktisk står for mange av de samme verdiene som «det gamle, opprinnelige KrF» med tanke på sosial omsorg og fordeling.
Som begrunnelse henvises det til ekteskapsloven og abortloven – to saker som også står fjellstøtt blant Frps politikere.

Det er mulig talsmannen for Partiet De Kristne ikke har fått med seg slike elementære, politiske fakta. Men det er også mulig han velger å fornekte dem, og later som om virkeligheten er annerledes enn den faktisk er. Han må selv svare på om han bare er dårlig orientert, eller om han aktivt forvrenger virkeligheten.

Usalig blanding
I reportasjen fra Karmøy framstår Partiet De Kristne som en usalig blanding av politikk og menighet som KrF heldigvis har klart å distansere seg fra i de situasjonene der dette var et problem. Dette bekreftes ved at to av de tre sakene man vil fronte i valgkampen, ikke har den fjerneste forbindelse med kommunepolitikk: Omkamp om ekteskapsloven og «full støtte til Israel».

Når det gjelder kampen for det ufødte liv, kan det nok gjøres enkelte ting også lokalt. Dette er da også tiltak KrF har arbeidet for i mange kommunestyrer, men som ikke lar seg gjennomføre ved hjelp av resolusjoner og bombastiske erklæringer.

Organisasjon
Man kan imponeres over at Partiet De Kristne i løpet av de fire årene som er gått siden det debuterte i norsk politikk som en bygdeliste på Bømlo har klart å bygge opp en landsomfattende organisasjon med både fylkeslag og lokallag.

Men det er ikke første gang man ser en slik dugnadsinnsats. Samlingspartiet Ny Fremtid klarte det samme på vesentlig kortere tid foran stortingsvalget i 1993, uten at det ga noen som helst uttelling i form av representasjon eller innflytelse.

Da Partiet De Kristne stilte til valg i Bømlo, fikk de valgt inn to representanter. Den ene kom inn på KrFs bekostning. Nettogevinsten med tanke på kristen innflytelse i kommunestyret var med andre ord beskjeden.

Man skal ikke se bort fra at partiet ved det kommende kommunevalget kan få inn en og annen representant her og der. I sum vil likevel partiets lister snarere svekke den kristne innflytelsen på lokalpolitikken, og ikke styrke den.

Rett skal være rett: Slik ble det argumentert mot KrF i 1945 også. Men vi skriver ikke lenger 1945. Det store flertall av verdibevisste velgere anno 2015 har andre prioriteringer enn man hadde da, og ønsker andre løsninger enn de man lanserte for 70 år siden.

Først publisert i Vårt Land 6.8. 2015