Frå Qibya 1953 til Duma 2015 - vil Israel nokonsinne kome til fornuft ?

Aksjonen var hemn for drapet på ei israelsk kvinne og hennar to døtre, utført av palestinske feddayin. I sine memoarar orsakar Sharon seg med at han trudde dei 45 bygningane dei sprengde i lufta nattestid var tomme for folk. Offisielle dokument viser imidlertid at Sharons ordre gjekk ut på "maximal killing and damage to property" (Kjelde: Benny Morris: "Israel's Border Wars").

Kva dei israelske settlarane skulle hemne då dei kasta ei brannbombe inn i heimen til ein palestinsk familie i landsbyen Duma på Vestbreidda i juli 2015, er uvisst. Den 18 månader gamle babyen døde, og dei andre i familien fekk alvorlege skadar.

Ben Gurion nekta for at israelske soldatar var delaktige i massakren den gongen i 1953, og sa at ingen beklaga meir uskuldige menneskers død enn Israels regjering.

Israels statsministar anno 2015 fordømmer åtaket på uskuldige i Duma, og kan med rette slå fast at dette åtaket var utført av sivile. Men gjerningsmennnene i Duma høyrer til Netanyahus mest trufaste støttespelarar, som han elles vaktar seg vel for å kome i konflikt med, nemleg settlarane på Vestbreidda. Hendinga i Duma føyer seg inn i rekka av valdshandlingar utført av israelske settlarar, mot palestinske heimar, moskear og kyrkjer; ein kan og ta med IDFs uttallige hemnaksjonar, som fjorårets krig mot Gaza, der hundretals av sivile vart drepne.

Ben Gurions løgn i 1953 vart fort avslørt, men Sharon slapp straff, til store protestar både internasjonalt og internt. Det gjenstår å sjå kva fylgjer udåden i Duma får for dei skuldige.

Og når skal verda få sjå eit Israel som ikkje berre søkjer hemn, men brukar si overmakt og sin mektige USA-allianse til å søkje forsoning og fred med det palestinske folket ?