Om listenavn og å ha havnet på feil liste

Fra mitt perspektiv har striden om listenavn i Borg så langt først og fremst fremstått som mildt komisk, derfor tillot jeg meg en sen kveldsstund å skrive en ironisk kommentar, med referanse til navnene på Judeas frigjøringsbevegelser i filmen Life of Brian.

Et innlegg i dagens Vårt Land, fra Rolf Kjøde i Levende folkekirke, i kombinasjon med Solbergs betoning av konkurranse mellom og innen lister, har imidlertid fått meg til å lure om listetoppene i Borg nå aktiviserer seg, fordi de har oppdaget at de kan sies å ha havnet på feil liste.

Slik valget er blitt (og det er blitt slik fordi Kirkerådets flertall i 2013 ikke ønsket forholdstallsvalg, og derfor ikke fikk valgordningen skikkelig utredet og forberedt) er nemlig nominasjonskomiteens liste primært blitt listen til Levende folkekirke. Ikke fordi denne grupperingen har hatt avgjørende innflytelse på hvem som står der. Men det er denne listen Levende folkekirke vil benytte seg av, på den måten at man sender ut signaler til sine sympatisører om at man skal kumulere den og den og den (man kan kumulere inntil tre).

Det er uklart for meg om listetoppene vil bli anbefalt av Levende folkekirke, men så vidt jeg kjenner deres standpunkter, er det tvilsomt. Dermed har de svekkede sjanser i den konkurransen Solberg er opptatt av.

Grunnen er at mange av dem som ville ha kumulert dem, vil benytte listen fra Åpen folkekirke. Den restgruppen som benytter nominasjonskomiteens liste og vil kumulere dem, er neppe stor nok til å motstå kumulerings-anbefalingene fra Levende folkekirke. Dermed er det overveiende sannsynlig at inntil tre kandidater fra nominasjonskomiteens liste vil gå til Levende folkekirkes favoritter. Hvis listen får et fjerde og endog femte mandat, har en eller to av listetoppene en sjanse, men ikke mer. Det har ingen betydning at man står øverst på listen, alle på listen er helt avhengige av kumuleringer for å bli valgt. Det er ikke usannsynlig at alle listetoppene etter valgoppgjøret vil kunne få en modifisert Obstfelder-opplevelse: ‘Det var da underlig, jeg var visst havnet på feil liste’.

I dette perspektivet kan utspillet fra listetoppene ha en substansiell bakgrunn, ikke bare den mer ytre, om at navnet på nominasjonskomiteens liste er for lite fengende. Hvis det foreligger en viss mulighet for at dette substansielle anliggendet er bakgrunnen for utspillet, bør de som skal behandle spørsmålet om navneskifte, avvise det.

Det er naturlig at de som lar seg nominere, arbeider for å bli valgt. Men det bør skje innen de (for tiden ufullkomne) regler som er vedtatt, ikke som følge av justeringer når de nominerte oppdager sin utsatte posisjon. I EU-striden var det til tider også strid om endring av spillereglene underveis. Nå bør Anne Enger, som er den politisk mest erfarne blant listetoppene, skjære gjennom, og sørge for at anken trekkes.