Verdidebatt

Rudolf Steiners merkelige dogmer

Som ung var jeg en del med i Kristensamfunnet. Jeg slet veldig med inkarnasjonslæren – at lidelse kan skyldes noe vi har gjort i et tidligere liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tillater meg å komme med noen innspill i den pågående debatten om antroposofien,­ siden jeg både har hatt ­antroposofer i min nære familie,­ har deltatt som ung en del i det antroposofiske Kristensamfunnet, og i tillegg har lest en god del av Rudolf Steiners litteratur.
Jeg ønsker ikke å blande meg inn i den generelle debatten om antroposofien hva gjelder biodynamisk mat eller pedagogikk (som Magne Skredes innlegg «Nedlatende om Steiner», Vårt Land 27. mai).

Men som teolog og med spesiell interesse for det antroposofisk-inspirerte Kristensamfunnets teologi, vil jeg bemerke:

Dogmer. Kristensamfunnet, som ikke direkte er grunnlagt av Rudolf Steiner, men som fikk hjelp og anvisninger av ham da de ­skulle danne trossamfunnet, kaller seg kristent. Men det har en rekke merkelige dogmer og ­forestillinger sett fra et klassisk kristent synspunkt (luthersk så vel som katolsk). Noen av disse dogmene har utvilsomt Rudolf Steiner stått bak.
Jeg kan nevne noen eksempler.

Reinkarnasjonslæren: Kristensamfunnet forfekter reinkarnasjon (som Steiner også trodde på), det vil si at et menneskes eksistens ikke er fysisk begrenset til dette liv, men at et menneske må påregne å leve flere­ ganger, for å oppnå en høyere utvikling. Bibelen og klassisk kristendom har ingen slik lære.

Sakramentslæren: I kristensamfunnet døper man også i aske. Jeg husker ikke lenger begrunnelsen, men i klassisk kristendom døper man kun i vann, slik de første disiplene gjorde, og slik man har gjort siden.

Læren om de to Jesusbarn: I Kristensamfunnet lærer man at det opprinnelig var to Jesusbarn, ett som var «Kristus» og ett som var «Jesus». Disse to «ble forent» da de var tolv år.

Det onde. Læren om den onde: Kristensamfunnet lærer at den onde egentlig er to «personer»: Lucifer og Ahriman. Den ene «djevelen», Lucifer, er en som forfører deg til «overåndelighet» - altså at du blir hovmodig i det åndelige. Den andre «djevelen» er en som forfører til materialisme og fråtseri. En slik lære om det onde har ikke klassisk kristendom.

Antropologien: Mennesket har ikke bare ånd, sjel og legeme ­eller kropp og sjel, men ­består av syv «nivåer» eller «lag» (jeg setter ordene i anførselstegn ­fordi de ikke er helt dekkende for hva Steiner mente). For eksempel­ er kroppen ikke bare en ­fysisk kropp, men består i tillegg til «det fysiske legemet», også av «astrallegemet» og «eterlegemet» og så videre.

Ditt neste liv. Når vi leser teologiske skrifter av Rudolf Steiner, så blir vi fort klar over at han hadde en rekke synspunkter som nok heller må kalles teosofiske eller gnostiske. Den læren som står lengst fra klassisk kristendom er, slik jeg ser det, læren om reinkarnasjon og karma, ikke ulikt det buddhistene og hinduene tror på.

Du bærer altså med deg konsekvensene av dine synder inn i en neste tilværelse, og motsatt: du bærer med deg belønning for dine gode gjerninger i neste liv, og oppnår en «bedre» tilværelse. Denne læren står i skarp motsetning til en klassisk kristendom som forfekter nåden – det at dine synder blir utslettet for Jesu navns skyld.

Det er forferdelig å måtte høre at du ikke blir kvitt dine synder annet enn gjennom kanskje en rekke inkarnasjoner. De er heller ikke godt å høre at om du lider i dette liv, så er det kanskje et resultat av noe du har gjort tidligere. Begge deler kan ta livsmotet fra mange. Selv slet jeg veldig med denne læren da jeg var yngre.

Sosialdarwinisme. Rudolf Steiner har nok en rekke interessante filosofiske tanker, men de er preget av den tiden han levde i. At menneskeslekten er i utvikling fra lavere til høyere stadier, er i verste fall en lære som er beslektet med sosialdarwinismen. Denne lære var populær på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av forrige århundre, og har ført til mye lidelser, særlig blant urfolk.

Rudolf Steiner regnes nærmest som martyr blant sine tilhengere, og hans tanker er omfattende og vanskelige å trenge inn i. Selv sa han helt på slutten av livet at det bare er Kristus vi skal holde oss til. Han forsøkte altså å peke på Kristus.

Jeg er redd for at dette blir oversett av mange av tilhengerne i dag, druknet i den store mengden litteratur som Steiner etterlot.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.05.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt