Åndelige kvinner og irreligiøse menn?

Det viser en studie som sammenligner norske livsstilblader fra årene 1988, 1998 og 2008 i boka Religionens tilbakekomst i offentligheten?

Spørsmålet om hvilken rolle religion har i offentligheten, har den siste tiden vært tema for oppslag i mediene. Hvilken rolle har religion i norske medier? I boka Religionens tilbakekomst i offentligheten?, der sosiologiprofessor Inger Furseth er redaktør, undersøkes religionens plass og rolle i ulike deler av norsk offentlighet de siste 30 årene. Vi har studert religionens synlighet i mediene gjennom aviser og livsstilblader. Om førstnevnte konkluderer medieprofessor Knut Lundby at religion utgjør en perifer del av det totale avismaterialet. Samtidig har det blitt mer diskusjon om religion. Nå er det, kanskje ikke overraskende, islam som tildeles skurkerollen i avisene. I blader er islam derimot lite omtalt. Ulikhetene henger nok sammen med aviser og bladers ulike formål og sjangerkriterier. Aviser forfølger nyhetskriterier som aktualitet og konflikt, blader orienterer seg mot det private og personlige med et informativt og underholdende preg. Enkelt sagt fremstilles religion som mer omdiskutert i aviser og som «feelgood» i blader.

Populærkultur, religion og kjønn. Det er flere eksempler på at religion tildeles en plass i populærkulturen. TV-programmet Åndenes makt der seerne blir vitne til såkalt åndelig husrensing, er et typisk eksempel. Et annet er kvinnebladenes horoskopspalter, som ikke nødvendigvis oppfattes som «religiøse». Likevel er slike spalter med på å gi religion en synlighet i populærkulturen. Et fellestrekk ved disse eksemplene er at de især konsumeres av et kvinnelig publikum. Betyr det at medier rettet mot menn overser religion som tema? Studien av kvinne- og mannebladers religionsdekning tyder ikke på at manneblader er uinteressert i religion. Det som derimot skiller bladene, er hvilke religioner som omtales og måten de omtales på. Kvinneblader dekker religion som del av lesernes hverdagsliv og identitet. Manneblader fremstiller religion fra et utenfraperspektiv, der religion er rart og litt gøy og angår andre. Bladenes ideer om kjønn og alder legger premisser for og spiller inn i hva som skrives om religion og hvordan det skrives.

Studien viser skifter i betoningen av religionstyper. Mens kvinnebladene tidligere frontet kristendom og alternativreligiøsitet via astrologi og overnaturlige fenomen, har kristendom den siste tiden mistet sin plass og alternativreligiøsitet har beholdt sin. I mannebladene er «referansereligionen» kristendom, selv om det finnes unntak. I 1998 publiserte Vi Menn horoskop ukentlig, et tilsynelatende brudd på forventninger knyttet til mannebladet som sjanger.

Horoskop+kvinneblad=sant. Få nordmenn har tiltro til at stjernetegn har innflytelse på deres skjebne og personlighet. Kvinner er imidlertid mer overbeviste enn menn. Dette gjenspeiler seg i blader. Horoskop er nærmest et obligatorisk element i kvinneblader og så å si fraværende i manneblader. Unntaket er altså Vi Menn i 1998. Vi menn poengterte riktignok for leserne at astrologi – eller spådommer, som de kalte det – tradisjonelt sett er kvinnenes domene: "Kvinner har gjort det lenge, men nå bryter også menn sammen og tyr til spådommer når problemene tårner seg opp enten det er snakk om jobb eller kjærlighet". Vi Menns forsøk på å normalisere astrologi for menn innebar et fokus på sex. I horoskopet konsentrerte innholdet seg om anledninger for sex. Astrologen ble presentert som «sexy» og var avbildet halvnaken. Astrologi ble altså fremstilt i en form som ikke bryter radikalt med Vi Menns logikk.

Det er også forskjeller mellom kvinnebladenes omtale av astrologi. Familiebladet Allers, rettet mot godt voksne kvinner, nøyde seg i 2008 ikke bare med horoskop. Her var astrologen også del av det rådgivende helsepanelet. Med det ble astrologen profesjonalisert, astrologi befestet som del av en helsediskurs og leserne fremstilt til å ta astrologi på alvor. Det Nye, bladet for unge kvinner, konsentrerte seg om horoskopsjangeren med en kommersiell vinkling noe lik den i Vi Menn: Under (riktignok litt misvisende) tittelen Sexoskopet instruerte astrologen leserne i hvordan finne, velge og fange en mann for romantisk tosomhet.

Blader omformer og tilpasser med andre ord religion ut fra kjønnede forventninger og forestillinger om lesernes interesseområder, som helse, sex og kjærlighet.

Religionskomplekst samfunn. Religionens tilbakekomst i offentligheten? viser at vi i dag lever i et religionskomplekst samfunn. Stadig flere nordmenn melder at de ikke er troende. Samtidig spiller religion (fortsatt) en rolle i den norske offentligheten, men på en annen måte enn tidligere. Vi Menn er et eksempel på disse motstridende tendensene; irreligiøsitet eller et personlig sekulært ståsted innebærer ikke nødvendigvis at religion oppleves som irrelevant eller uinteressant i en større sammenheng. Kvinnebladene bidrar på sin side til å synliggjøre en religionsform, alternativreligiøsitet, som ellers ikke er så profilert i offentligheten. Avisene konstruerer islam som omstridt og utfordrende. Således følger mediene religionsmangfoldet i offentligheten, samtidig som mediene bidrar til dette økende mangfoldet.

Dagens blader. Som mediefeltet generelt, preges også bladbransjen av omveltninger som følge av økende digitalisering og publikumsfragmentering. Få leser blader daglig. Likevel har livsstilblader fortsatt en relativt stor rekkevidde, især blant kvinner. En kikk i dagens blader vitner om at religion fortsatt spiller en rolle – enten det angår vårt hverdagsliv eller samfunnet vi lever i.