Unødvendig frykt for K-en

Det syns førsteamanuensis Per Anders Aas ved Høgskolen i Oslo og Akershus er både fortvilende og nedslående.

Men jeg tror virkelig ikke at en ekstra K i navnet vil føre til noen grunnleggende endring av faget. Det er heller ikke meningen. Jeg mener navneendringen er fornuftig, fordi navnet i større grad vil gjenspeile fagets reelle innhold. Men verken navneendringen eller bestemmelsen om at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget vil rokke ved fagets egenart og karakter.

Religionsfaget i skolen er – og skal fortsatt være – et fellesfag der elever med ulik religiøs tilhørighet skal kunne møtes og lære om egen og hverandres tro, livssyn og etikk. Det er viktig for å skape respekt og forståelse på tvers av ulike grenser, og dette blir ikke endret av at faget skifter navn fra RLE til KRLE.

Dette blir heller ikke endret av bestemmelsen om at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget. Dette har nemlig vært intensjonen hele tiden; Da den rødgrønne regjeringen fjernet kravet om at kristendommen skulle utgjøre 55 % av faget, var både statsråd Bård Vegar Solhjell fra SV og statssekretær Lisbeth Rugtvedt i kunnskapsdepartementet tydelige på at det ville være behov for å bruke like mye tid på kristendom som tidligere. Kompetansemålene ble nemlig ikke endret, så elevene skulle lære det samme som før.

Kompetansemålene endres ikke nå heller. Elevene skal fortsatt lære det samme som før. Men for å sikre at religionsfaget, med sin noe brokete historie, praktiseres mer likt fra sted til sted, innføres en noe rundere bestemmelse om at kristendommen skal utgjøre om lag halve faget. Det er etter mitt skjønn fornuftig i et land der kristendommen har bidratt til å forme samfunnet vårt, kulturen vår, verdiene våre og konstitusjonen vår gjennom tusen år. Kunnskap om kristendommen er kort og godt en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet.

Men fagets karakter blir altså ikke endret. Faget skal fortsatt være et fellesfag. Det skal fortsatt være rom for kritisk tenkning, samtale, diskusjon og meningsutveksling på tvers av ulike religioner. Kristendommen skal ikke gis noen kvalitativ forrang, og faget skal på ingen måte være forkynnende.

Gode, bevisste lærere som Unni Helland og andre skal fortsatt kunne bruke religionsfaget som en arena til å bygge bro mellom elever med ulik bakgrunn. Det eneste som kanskje gir grunn til bekymring, er en debatt der det skapes et inntrykk av at endringene i RLE-faget er noe helt annet enn det de i realiteten er.