Verdidebatt

Om skikk og bruk og vær varsom

Noen tanker om hvordan det kan oppleves å se sitt navn i store bokstaver og overskrift, når man er en hvem-som-helst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har ofte tenkt med gru på de stakkars kjendisene som får sitt navn smurt på forsider med negative fortegn. De betaler en pris for å stikke seg fram. Jeg har vært glad jeg ikke har tilhørt den eliten på godt og vondt.

Nå er det mange av oss som stikker oss litt sånn passelig fram her på VD, fordi vi har noe som vi brenner for. Som regel blir vi rimelig godt behandlet, og av og til opplever vi å bli sitert med små bokstaver fordi noe av det vi har skrevet har blitt bedømt som positivt.

Når jeg idag ser navnet mitt på førstesiden med store bokstaver og med en anklagende spørrestil, så grøsser jeg. Og det er kanskje også hensikten, er det da lett å tenke. Det skal kanskje ikke være så lett og liketil å stille kritiske spørsmål til den teologiske eliten her i landet, uten å bli straffet for det. Konservative kristne skal kanskje røykes ut?

Jeg våger allikevel å påpeke at hvis det er ønskelig fra redaksjonens side å trekke hvermansen inn i debattene, så bør de skjerme oss mot offentlige navngitte anklager i fet forsideoverskrift. Vi får ikke betalt for å delta slik kjendisene gjør og har derfor heller ikke kalkulert med slikt ubehag, ihvertfall ikke inntil nå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt