Human-Etisk Forbund er blitt et reelt alternativ for folk som definerer seg som ikke-religiøse humanister. De har vært på det aller beste når de har hatt ledere som har greid å praktisere og formidle en toleranse overfor andre livssyn. Forbundets legitimeringsproblem oppstår idet de blir en aggressiv gruppe mer ute etter å angripe religiøse grupper enn å stå fram med sitt eget budskap.
Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, skriver i Dagbladet 14. april at religionsundervisningen i norsk skole vil bli en pinlig affære når historikere skal skrive om den. Jeg tror heller det motsatte. Jeg er leder for utenlandsstudentene som kommer til Høgskolen i Bergen for å ta kurset «Teacher Education». De blir gjennomgående svært imponert over RLE-faget, ettersom det, i stor grad, er et fag som, i kontrast til deres eget lands religionsundervisning, presenterer kristendommen uten å forkynne og, i tillegg, har sterk vekt på både de store verdensreligionene, livssyn og filosofi.
Drømme om. Dette er et fellesfag som man i mange land bare kan drømme om. Brun-Pedersen bekymrer seg over at 50 prosent av RLE-faget er relatert til kristendommen. Hva annet kan man forvente i et land der cirka 75 prosent tilhører Den norske kirke og nesten 90 prosent tilhører et kristent trossamfunn? Hvor selvutslettende skal en kultur bli?
Forresten så får humanismen mange flere pensumsider enn de 83.000 medlemmene i Human-Etisk Forbund skulle tilsi. Norge er jo et land hvor humane verdier har blitt realisert nettopp på grunn av kristendommen. Man kan ikke late som om 1000 år med kristendom ikke skal gjenspeiles grundig i utdanningsinstitusjonene og kulturlivet. Kristendommens vekt på offeret, den svake og hjelpeløse sin stemme, er i stor grad kilden til humanitet og demokrati.
Svekke. Mange ser seg lei på at Human-Etisk Forbund markerer sitt livssyn gjennom et for ensidig forsøk på å svekke kristendommen. Hadde det ikke vært mye bedre om man innrømte at kristendom og humanisme har mye til felles, at kristendommens vektlegging på ydmykhet, tilgivelse, fiendekjærlighet, ikke-vold og avkall på ære og makt har, gjennom historien, spilt en større rolle i humaniseringen av menneskenaturen? Det er jo innlysende at kristendommen på mange områder lagt et grunnlag for humanistisk tenkning?
Jeg er for øvrig enig med Brun-Pedersen om at K-en ikke bør gjeninnføres i RLE. Det er på tide at praktiserende kristne erkjenner at kristendommen er en religion.
FØRST PUBLISERT PÅ VÅRT LANDS DEBATTSIDER 4. MAI 2015
