Heldagsskolen kan true barnets frie lek

Skrevet sammen med Einar Sundsdal
Førsteamanuensis i pedagogikk, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høyskolen i Sør Trøndelag


Nylig har sentrale politikere i Venstre, Ap og SV tatt til orde for en ny skolereform – heldagsskolen. Det ser ut til å være nokså stor enighet både om hva en slik heldagsskole skal inneholde og hvorfor det er behov for den. Trine Skei Grande vil fylle hele dagen med fysisk aktivitet, kulturskole og leksehjelp, i tillegg til vanlig skole (Vårt Land 13. april).
Trond Giske vil det samme (Adresseavisen, 15. april). Audun Lysbakken legger til gratis skolemat og styrket skolehelsetjeneste (Klassekampen 18. april). Begrunnelsene er også de samme: bedre læring, positive helseeffekter og utjevning av sosiale forskjeller. Reformer i skole og samfunn trenger politisk og verdimessig begrunnelse. Vårt perspektiv er barndommens verdi. Hvilken hverdag er det vi ønsker for våre barn?

Redusert frihet. Johanne Schmidt-Nilsen fra danske Enhedslisten advarer i Klassekampen (17. april) om at tilsvarende flotte visjoner har resultert i lengre skoledag med enda mer klasseromsundervisning. Erfaringen med heldagsskole i Danmark er at man har redusert barns muligheter til selv å bestemme hvilke frivillige aktiviteter de vil være med på.

Schmidt-Nilsen problematiserer selve premissen for heldagsskolen når hun påpeker farene ved at barns liv i stadig økende grad består av aktiviteter organisert av voksne. Hun understreker at barn har behov for tid som de styrer selv. Den bekymring Schmidt-Nilsen uttrykker på barnas vegne er hun ikke alene om. FN har de seneste årene satt barns rett til egen, fri tid på den barndomspolitiske dagsorden.

Besinnelse. I 2013 publiserte FN en såkalt generell kommentar til artikkel 31 i Barnekonvensjonen. Artikkel 31 sier at «Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet».

Barnekonvensjonen er forpliktende for de land som har ratifisert den. Det betyr at samfunn og myndigheter skal bidra til at alle barn får nyte godt av rettighetene i artikkel 31. Generelle kommentarer til Barnekonvensjonen utarbeides når det er behov for retningsgivende tolkning av enkelte artikler og i særlige viktige spørsmål. Ifølge norske myndigheter er FNs generelle kommentarer verdifulle retningslinjer for tolkning og anvendelse av barnekonvensjonen. Innholdet i dem er imidlertid ikke alltid like godt kjent, verken blant politikere eller forskere.
Vi vil derfor her peke på noen sentrale punkter i fortolkningen av barnekonvensjonen som vi mener – sammen med erfaringene fra Danmark – gir god grunn til å tenke gjennom forslaget om heldagsskole en ekstra gang. Det FN og Schmidt-Nilsen gir oss, og som vi mener burde gi grunn til besinnelse, er det vi kan kalle barneperspektivet.

Truer fritid. Ifølge FNs Barnekomite er investering i organisering og strukturering av barns hverdag et tiltagende problem over hele den vestlige verden. Den hevder at det særlig er det stadig økende kravet om mer og bedre læring som ligger til grunn for denne utviklingen. En utvikling de finner så alvorlig at de ser behovet for å presisere hvordan barns rett til hvile, fritid og lek skal forstås og hva som truer den.

Barnekomiteen innleder sin kommentar med å peke på det uheldige i en ensidig investering der politikkutforming som angår barns liv nesten utelukkende handler om utdanning som en investering for fremtiden. Fra deres perspektiv – det vi kan kalle et helhetlig barndomspolitisk perspektiv – er det vel så viktig å skape tid og rom for barns mulighet til fri lek, egen tid og hvile. Barnekomiteen understreker at fri lek og hvile er grunnleggende for barns velvære og helse.

I presiseringen av Barnekonvensjonens artikkel 31 er et gjennomgående tema betydningen av å være fri. Det vil si at barns aktiviteter ikke hele tiden skal være underlagt voksnes kontroll og oppsyn. Barn skal være frie til å organisere og selv ta initiativ til hva de vil drive med. Selv om dette betyr å gjøre ingenting! Voksnes styring av barns aktiviteter og lek hindrer ifølge Barnekomiteen ikke bare utviklingen av kreativitet, lederskap og lagånd, men kan også øke deres opplevelse av stress.

Leke. I forslaget om heldagsskole trekkes det gjerne frem at det ikke bare skal dreie seg om flere undervisningstimer. Hensikten er også å få flere varierte aktiviteter inn i skolen, som leksehjelp og fysisk aktivitet. Lysbakken sier det ikke er et spørsmål om de yngste barna skal være lengre på skolen, men hvordan man fyller tida når de er der. Det er et godt spørsmål.
Det vi spør oss er om det er rom for aktiviteter barna selv tar initiativ til? Er det tid og rom for at de yngste barna får anledning til å leke? Ikke en lek som er organisert av en lærer, men en lek de selv har tatt initiativ til og som de leker fordi den gir dem glede. Barnekomiteen fremhever den leken barn leker for sin egen skyld som en grunnleggende og vital dimensjon ved det å være barn. En av barndommens store verdier finner de nettopp i den formålsløse leken: å virre hit og dit sammen med sine venner i glede og latter.

Med bakgrunn i erfaringene fra Danmark og FNs advarsel om manglende respekt for barnekonvensjonen, frykter vi for en reform med heldagsskole uten barneperspektivet.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 27.4.2015