Verdidebatt

En troverdig tro og teologi

Teologiske debatter som ofte blir ført med det dypeste alvor, avslører i ettertid sviktende «holdbarhet».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Denne artikkelen er ment som et svar til alle de som har gitt respons på min kronikk: «Når tro blir nedbrytende» i Vårt Land 23. mars og på innlegget: «Homofili og nedbrytende tro» på verdidebatt. Forhåpentligvis kan denne artikkelen virke utdypende og oppklarende.

Mitt hovedanliggende er å vise hvordan teologiske debatter som ofte blir ført med det dypeste alvor, i ettertid avslører sviktende «holdbarhet». Bibeltroskapens fane heises gjerne høyt i slike debatter. «Guds klare ord» er tindrende klart. Kompromissløsheten er grenseløs. Den som står for uakseptable synspunkter, blir ofte fradømt teologisk troverdighet. Et godt eksempel er den bitre og uforsonlige kampen mot kvinnelige prester i 70-80 åra.

Ja, motstanden mot enhver likeverdig deltagelse for kvinner i kristen sammenheng. Noen få ti-år etterpå ble den teologiske «sannheten» snudd helt på hodet. Brått fikk Guds klare ord helt motsatt innhold sammenlignet med det som ble kjempet fram på de teologiske barrikadene tidligere. Etter mitt syn er hovedårsaken til slike snuoperasjoner måten vi leser Bibelen på. En bokstavelig tolkning som hevder at ordninger mellom mann og kvinne som gjaldt for 2000 år siden også gjelder i dag, må nødvendigvis havarere i møte med en ny tid.

Pastoren i Filadelfia i Tromsø, uttrykker dette på en slående måte i V.L. for noen dager siden da tema om kvinners likestilling var oppe til diskusjon: «Jeg tror at Pinsebevegelsen ligger så langt bak samfunnet for øvrig i disse sakene, at vi ikke skjønner hvor i utakt vi er». En kvinnelig pastor i Frikirken, som opplevde ikke å bli tatt på alvor, uttrykte at det «handler om en saus av holdninger, tradisjoner og teologi».

Uten å overdrive må vi kunne si at kirken i sin kamp mot kvinner tok forferdelig feil. Det man hevdet var et forsvar for Bibelen og den rette lære, var egentlig en kamp som baserte seg på fordommer og reaksjonær intoleranse mot medmennesker, mot kvinners rett og muligheter til å få ta sine gudgitte egenskaper og muligheter i bruk. Det er en av de mest ødeleggende kamper kirkens menn har vært involvert i.

I lys av motstanden mot kvinners likestilling i kirken, mener jeg å se svært like og destruktive prosesser i kampen mot homofiles kjærlighet i dag. Mange konservative krefter i store deler av det kirkelige landskap kjemper for å holde kirken ren og ubesmittet fra «syndens fordervelse». Alvoret i den teologiske debatten er minst like sterk. Kampen for Bibelen og den rette lære, står ikke noe tilbake i forhold til motstanden mot kvinner tidligere. Og ikke minst ser vi den samme drivkraften bakom, nemlig en fundamentalistisk bokstavfortolkning av Bibelen, der tidligere tiders normer og begrensede innsikt blir styrende for vår tid. Jeg får en ubehagelig mistanke om at også i denne kampen handler det minst like mye om «en saus av holdninger, tradisjoner og teologi»… en kamp som baserer seg like mye på fordommer og reaksjonær intoleranse mot medmennesker som i kvinnekampen.

Min skepsis blir ikke mindre når jeg tenker på Jesu omfavnende kjærlighet til utstøtte mennesker av alle slag i sin samtid. Jeg ser en stor fare for at kirken igjen kan ta forferdelig feil… at kirken stiller seg på motsatt side av der den burde befinne seg i striden for kjærlighet, menneskeverd og respekt for medmennesker.

Professor Jan-Olav Henriksen på Menighetsfakultetet bruker et interessant begrep i en av sine bøker: «Erfaringsresistent teologi». Uttrykket er riktignok formulert med tanke på en litt annen sammenheng, men jeg tenker at det har stor relevans her.

Jeg oppfatter det slik at en slik teologi er «resistent» - har motstand i seg - mot å ta innover seg ny erfaring. Man lukker igjen for virkeligheten og lar dermed sin bibelforståelse, sitt gudsbilde og menneskesyn bli upåvirket av de erfaringene livet gir oss. Slik tror jeg mange kristne forholdt seg til kvinners deltagelse i kirken før. Og slik tror jeg mange lukker øynene igjen for innsikt i møte med homofile i dag. Eller man lar være å møte homofile i det hele tatt. Det skapes en tro som ikke tåler møtet med livet slik det er. For meg er det ikke en troverdig tro.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt