Forbruket i samfunnet har økt jevnt og trutt, og kvinner i middelklassen er de siste rekrutterte.
Kvinner fra høyere og lavere lag har hele tiden fulgt menn sitt forbruk. Forbruket hos muslimer har alltid vært svært lavt. Menn 5o + og spesielle yrkesgrupper/arbeidsjern er utsatt.
Sosialt er alkoholmisbruk mer akseptert av samfunnet enn narkomani.
I det kliniske aspekter ser man at utviklingen fra misbruk til kronisk alkoholisme er flytende.
For tenåringer kan det ta måneder, for voksne kan det gå 20 år.
Alkoholikeren har gått igjennom en rekke stadier. Det har gjerne begynt med drikking ved sammenkomster. Gradvis har det utviklet seg et manglende måtehold og trang til drikking for å slappe av. Et advarende tegn er at han starter å drikke, ikke bare mer enn andre, men mer enn han drakk tidligere. Han går gjerne inn i en fase med drikking i det skjulte. Han drikker for å glemme, ofte om kveldene, gjerne med beruselse på fridager og i helgene, og drikker kanskje også på arbeid. Selvkontrollen går tapt. Han kan drikke for å unngå abstinens på morningen.
Han drikker nå ofte alene og rasjonaliserer sitt forbruk. I perioder drikker han hele uken. Han klarer ikke å passe sitt arbeid, og det utvikler seg gjerne komplikasjoner i form av delirium tremens eller andre psykoser evnt. somatiske komplikasjoner.
Utviklingen skjer oftest ved at man i den pre-alkoholiske fasen drikker daglig i en periode på 2 til 3 år. Ofte må forbruket økes for å oppnå reduksjon av spenning. Variasjonen er stor hos den enkelte.
I prodromalfasen forekommer det "black outs" hvor vedkommende har amnesi for det inntrufne. Det foreligger en fysiologisk og psykologisk uvelfølelse dagen derpå med depresjon og skyldfølelse. Vedkommende tyr til løgner og prøver å skaffe seg alibi for drikking. Det oppstår betydelig sosiale problemer, bl. a ved gjentatte sykemeldinger.
Den kritiske fasen kjennetegnes ved tap av kontrollen over den aktuelle drikking. Pasienten må gå videre hvis han først har tatt et glass -tenning. Han må innta nye glass dagen derpå for å unngå abstinenser -reparering.
Pasienten har en konstant "hang over", lav selvfølelse, og lider av betydelig frittflytende, fobisk angst.
Den kroniske alkoholismen har utviklet seg. Alt dreier seg om alkohol. Det er drikking, black out, tenning og reparering. Gradvis skjer det et intellektuelt, sosialt og moralsk forfall.
Pasienten blir ofte irritabel, og aggresiv. Andre ganger gråtende, selvmedlidende og labil. Han blir mer og mer ukritisk og omgås til slutt bare drikkebrødre.
Hukommelsen svekkes og evnen til åndelig arbeid, f.eks samtaler blir nedsatt. Interessen innsnevres og følelsen for familie, hjem og samfunnsforhold avstumpes.
Pasienten blir egoistisk og er bare opptatt av å skaffe seg spiritus (heleri). Han klarer ikke å passe sitt arbeid, og alt hva han tjener går til drikkevarer.
Fra et somatisk synspunkt er underernæring den alvorligste konsekvens av alkoholisme. Alkoholikeren spiser ikke nok, og får dermed ikke den næringen han trenger. Særlig vil det blir dårlig med vitaminer og proteiner.
Appetittmangel fører til kvalme på morningen. Det fører igjen til liten eller ingen frokost. Gastritt og levercirrhose vil forverre appetittmangelen. B vitamin mangel fører til perifer nevritt, som rammer tær, føtter, fingre og hender. Det starter ofte med bankende og stikkende følelser, som går over i nummenhet. Fordi nervene i hendene er rammet kan alkoholikeren få problemer med å kjenne hva han tar i, og vanskeligheter med å registrere ujevnheter i det underlaget han går på.
Symptomer som blåfarging av nesen, refleksforandringer, muskelatrofier og parestesier i form av smerter kan også registreres.
Abstinenssymptomer fremkalles ved at drikkingen opphører eller at alkoholkvantumet plutselig blir sterkt redusert. Symptomene kan oppstå fra noen timer til noen dager etter at alkoholtilførselen er avbrutt. Det tydeligste er akutt skjelving- den store skjelven.
De alvorligste former oppstår hos periodedrankere etter flere dagers uopphørlig drikking. Det stigende konsum medfører en økt toleranse, slik at en bestemt mengde alkohol påvirker ham mindre enn før. Han begynner å ta to- tre drinker i rask rekkefølge for å oppnå virkningen så fort som mulig.
Betegnelsen "black out" er hukommelstap under drikking. Det dreier seg ikke om bevissthetstap, men om en innprentningssvikt. Pasienten kan ikke huske hva som skjedde under drikkingen, fordi begivenheten ikke har festet seg. Slike hukommelsestap kan oppstå hos alkoholikere også når de ikke har drukket.
Når hyppigheten av amnesi øker, slik at hullene ikke lenger opptrer som isolerte, sjokkerende episoder, men som et regelmessig tilbakevendende innslag i drikkehistorien, er en viktig milepæl nådd på alkoholistens veg.
Pasientens interessefelt innsnevres. Når han våkner om morgenen er han rastløs og fylt av angst. Han skjelver på hendene så han ikke kan knyte skolisser eller barbere seg.
Han garderer seg slik at han alltid har nok alkohol hjemme.
Alkoholikeren viser nå klare sykdomstegn. Han er ikke i stand til å drikke på langt nær så mye som tidligere. Han blir offer for en skremmende angst og ensomhetsfølelse og ikke i stand til å tenke klart.
Noen alkoholikere er isolerte, uten venner og ikke i stand til å oppnå et moden kontakt forhold til andre. Noen drikker for å dempe en underliggende neurose. De har ikke noe alternativ og blir selvsdestruktive.
Noen alkoholikere kan holde opp før alle pengene er oppbrukt og forrådet tømt og kan være avholdende i perioder.
Neppe noen diagnoser er så underdiagnostisert som kronisk alkoholisme. Det er noe pasienten helst ikke vil snakke om.
Mange søker lege for dyspeptiske plager, og vil bli behandlet for det. Siden det er sekundære plager til alkoholismen sammen med parestesier som kan tolkes som ischias eller rheumatisme.
Endel plages av hjerteklapp. EKg viser at hjertet har koronarinsufficiens eller myocard affeksjon, noe som kan normalisere seg etter en tids abstinens. Der ser man ofte tachycardi(høy puls).
Senkningsreaksjonen er ofte forhøyet enten på grunn av stadige infeksjoner eller leverskader med forhøyet blodeggehvite. Blodkuagilasjonsverdien senkes (tallrike hematomer).
Noen søker legen på grunn av søvnnmangel, andre sliter med depresjon og uutholdelig angst.
En av de alvorligste komplikasjonene av alkoholisme er Delirium Tremens (akutt psykose).
Pasienten blir forvirret, motorisk urolig og får livlige hallusinasjoner.
Pasienten har da som regel 8-10 års forbruk bak seg. Han er engstelig og mistenksom, og har ofte skjelving (tremor) av generell natur, svetting, feber, blekhet og høy puls.
Ubehandlet varer tilstanden i 3-4 døgn. Kretsløpskollaps(døden) kan inntre. Når pasienten våkner etter et anfall, husker han ingenting.
Akutt psykose er en abstinenstilstand som vanligvis starter etter et reduskjon av et meget høyt alkoholkonsum.
Variasjoner forekommer fra lettere til de sværeste former.
Lettere former fører til engstelse, skjelvinger og svettende, men orientert. Alene kan de le av små imaginære dyr eller tråder som kommer ned fra taket som de "trekker i".
De vil gjerne benekte sine synshallusinasjoner og er svært suggestible.
Ved de moderate former er pasienten preget av angst, uro og synshallusinasjoner av skemmende art. Groteske dyr som angriper og som han vegrer seg mot. Pasientene er forvirret og desorientert. Beskjeftigelsesdelir kan føre til at man går helt opp i sin rolle . "Kelneren serverer fiktive gjester."
Ved de sværeste tilfeller er pasienten preget av panikk og maksimal uro. Han er preget av flyktige vrangsforestillinger om å sveve i dødsfare, med miskjennelse av omgivelser og voldsomheter. Faren for latal kollaps er stor særlig ved samtidig somatisk sykdom.
Når pasienter plutselig blir uklare med atferdsforstyrrelser i løpet av de første døgn etter innleggelse i sykehus , bør man alltid huske på Delirium Tremens.
Hos ca 10 % innledes sykdomsutbruddet med ET epileptisk krampeanfall. Dette må ikke forveksles med alkoholepilepsis, som er alkoholprovoserte epileptiske anfall hos latente epilektikere. Initialt krampeanfall kan også hos delir pasienter gi mistanke om intracraniell blødning som følge av en mulig hodeskade.
Paranoid sjalusi forekommer spesielt hos mannlige alkoholikere, men undertiden også blant kvinnelige. Sjalusien er rettet mot ektefellen, som alkoholikeren mistenker for utroskap.
Noen klarer og holde sine symptomer i sjakk i edru tilstand. Reaksjonene kan variere fra vag mistenskomhet og lettere selvhenføring og mistolkninger til nærmest groteske utroskapsforestillinger.
Kona sin uskyld helper ikke. Bebreidelsene blir bare sterkere, ikke sjelden går han over til håndgripeligheter.
Alkoholikerens stadige beskyldninger om utroskap , og hans utrettelige jakt på "bevis" med forsøk på å få ektefellen til å tilstå, ender ofte med overgrep og kriminelle handlinger. Iblant ser man drap som utgang. Tilstanden kan også fære til seksuell aggresivitet med krav om mange samleier hver dag (kontroll og straff).
Årsaken kan være nedsatt potens, miskjennelse,avvisning, generell mindreverdighetsfølelse (skyld) og dysfunksjonalitetens natur.
Miljøfaktorer spiller en vesentlig rolle ved alkoholisme, arvelig faktor en ubetydelig rolle.
Lett tilgang påvirker konsumet.
Miljøer med høy toleranse for alkoholbruk påvirker holdninger.
Den alkoholiserte har ofte lett for å misbruke medikamenter. De skal derfor helst unngå angstdempende, beroligende medikamenter, barbiturater og morfinscopolamin.
Inverse reaksjoner kan oppstå på grunn av komplikasjoner som hjerneskader.
Ta grep om livet.
Vend i tide. Det er ingen skam å snu.
