Verdidebatt

Overgrepet mot Astrid Eidsvik

Hva skjer når en helsedirektør etter tre års utredningsarbeid får beskjed om å sette strek over hele prosessen og legge fram det noen over i systemet ønsker skal være svaret?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mye har kommet fram i sykehussaken som ikke er godt nytt for det norske demokratiet. Vi kan ikke sitte stille og se på at denne typen lyssky handlinger blir knesatt som praksis. Å tie i en slik situasjon er å bli medansvarlig for noe som er et rent angrep på det vi i Norge holder høyt med tanke på etikk, moral og verdier.

Så langt er det stort sett enighet om at man fra toppen og nedover i systemet har forsøkt å tvinge fram et felles ståsted i sykehussaken på tvers av styringsnivåene. Blant annet vet vi at dette ønsket ble klart uttrykt på noe så oppsiktsvekkende som et felles styremøte for Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF på Gardermoen i november. Dette er altså ulike styringsnivåer etter Helseforetaksloven. Møtet ble også forsøkt hemmeligholdt, noe avisen Tidens Krav avdekket. Det eksisterer hverken innkalling eller protokoll fra dette styremøtet, noe som i seg selv er i strid med loven. Staten eier som kjent de regionale helseforetakene. Og de regionale helseforetakene eier igjen de lokale helseforetakene og sykehusene. Å presse fram «enighet» mellom de ulike styringsnivåene er helt i strid med loven og styringsprinsippene i det norske demokratiet, hvor det er lagt opp til at hvert nivå etter beste skjønn skal fatte selvstendige beslutninger.

Helseminister Bent Høie innrømmer i sitt brev til Kontrollkomiteen at han tidlig helte mot Molde. Det viser seg også at han i diverse uformelle sammenhenger som middager og konferanser har hvisket sentrale personer noen velvalgte ord i øret om hvilken løsning han ønsket seg, og det lenge før idefaserapporten fra administrasjonen i Helse Møre og Romsdal forelå. Så langt har det kommet fram at han utenom foretaksmøte har ytret seg om sitt ståsted til både daværende styreleder Marte Styve Holte i Helse Midt-Norge RHF og nåværende styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal HF.

Helseministeren innrømmer også i sitt brev til Kontrollkomiteen på Stortinget at Helse- og Omsorgsdepartementet har hatt tett oppfølging og en rekke møter med administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF vedrørende denne saken. Det har derfor helt klart vært mange møtepunkt der Høie selv eller gjennom sine nære medarbeidere kan ha formidlet samme standpunkt til dem. Hva som faktisk har skjedd i så måte må helt klart belyses gjennom at de sentrale personene blir innkalt til Kontrollkomiteen over jul. Det kan for eksempel være grunn til å se nærmere på bevegelsene til statssekretær Erlandsen. Hun har hatt mye å gjøre med utbyggingen av nytt sykehus i Østfold, og det er derfor ikke unaturlig å tenke seg at hun også har vært tungt inne i denne saken.

Bare høsten 2014 vet vi at 7 av 10 møter i styret i Helse Midt-Norge RHF før den endelige styrebehandlingen av sykehussaken var unntatt offentlighet. Det lover slettes ikke godt.

I lys av dette er det jo ganske utrolig at Dagbladet i en kommentar ikke helt skjønner hvorfor dette er problematisk. Har ikke denne avisen skjønt hva lover, regler og styringsprinsipper i det norske samfunnet handler om? «Er det så farlig da»? Vi snakker her om en sak der en sier en skal bruke over 6 milliarder kroner av skattebetalernes penger. Og så skal man liksom bare godta at makta looper elegant forbi den viktigste innstillingen i hele saken - fra direktøren i Helse Møre og Romsdal? Fordi noen oppe i systemet et sted - før innstillingen er avgitt - har bestemt seg for noe annet?

Vi vet at Astrid Eidsvik, den tidligere administrerende direktøren i Helse Møre og Romsdal HF ble utsatt for massivt press fra både egen styreleder og administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF da hun gav beskjed om at hun ville innstille på Storbakken. Det har også framkommet særs alvorlige opplysninger om et spill der en bevisst ønsket å tåkelegge uenigheten mellom de ulike nivåene gjennom å få Eidsvik til først å legge fram en annen innstilling og deretter stå i stillingen som administrerende direktør til etter styrebehandlingen. En la også opp til at det deretter skulle fabrikkeres en annen og usann forklaring om hvorfor hun gikk av når hun eventuelt gikk av etter jul. Mye tyder på at hun dersom hun gikk med på alt dette ville bli belønnet med en mer raus sluttavtale. Det trenger ikke å ha blitt sagt eksplisitt, det er mer enn nok for oss å forstå at denne varianten lå med i forhandlingene som noe implisitt.

Astrid Eidsvik selv var nok i krisemodus med mye adrenalin i kroppen i dagene før hun gikk av. Hun var nok både sint og bekymret. Det var tross alt hennes jobb, hennes integritet som leder, hennes framtid og til syvende og sist hennes omdømme som lå i potten. I den situasjonen kan hun i følge kriseteorien ha blitt meget fokusert på det aller mest sentrale. Overlevelsesinstinktet slår som regel inn i denne typen situasjoner. I en slik situasjon kan en derfor også overse enkelte detaljer og nyanser.

Og nettopp derfor er det meget bra at vi også har versjonen til fagdirektør Odd Veddeng tilgjengelig. Han hadde tilskuerplass, og har gitt sin versjon av det som skjedde skriftlig. Han konkluderer med at det både har skjedd lovbrudd og har blitt utøvd utilbørlig press mot Astrid Eidsvik saken. Vi vet også at konstituert administrerende direktør Daniel Haga i Helse Midt-Norge, direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik og styreleder Ola H. Strand var direkte inne i prosessen med Astrid Eidsvik. Det ble ringt telefoner og ting ble klarert med styreleder Ola Strand.

Vi ser også at styreleder i Helse Møre og Romsdal og helseministeren aktivt samordner sine forklaringer om kontakten dem i mellom – helt åpent i media. Styreleder Stein Kinserdal sier også at han faktisk advarte Høie via egen styreleder om at den direkte kontakten mellom de to om saken ville bli kjent i media. Det er nesten så vi ikke tror det vi hører.

I etterkant ser vi nå at sentrale aktører i Molde-miljøet og avisen Romsdals Budstikke prøver å mistenkeliggjøre Astrid Eidsvik og varslerne i saken. Det stilles spørsmål ved deres troverdighet. Dette er en vanlig praksis også fra andre varslingssaker hvor varslerne ofte får betale en høy pris. Men det er ikke mindre skammelig av den grunn. Molde-ordfører Torgeir Dahl er også en av dem som bidrar i så måte. Dahl sier også at han ikke visste noe om Bent Høies ståsted i saken, enda den samme Høie hadde gått i fakkeltog i Molde, et fakkeltog for nytt sykehus i Molde og dyrt og hellig hadde lovet å arbeide for nytt sykehus i Molde.

Sannheten er at Astrid Eidsvik alt i sin innstilling til styret i desember 2012 gav signaler om at et nytt sykehus lokalisert godt mot nord i Møre og Romsdal kunne komme best ut. Administrasjonen i Helse Møre og Romsdal argumenterte i innstillingen til Utviklingsplan 2030 for at Halsafjorden måtte ses som et naturlig geografisk sentrum mellom hovedsykehuset Ålesund i Møre og Romsdal og pengesluket St. Olav i Trondheim. Å lokalisere et nytt sykehus i dette området for å sikre best mulig passering for pasientene og mindre pasientlekkasje mot St. Olav var derfor ikke unaturlig for dem. Det eneste klare argumentet for Molde i denne innstillingen var «samla transportarbeid for ansatte», se innstillingens konklusjon for nærmere informasjon.

Prosessen i forbindelse med Utviklingsplan 2030 ble slik jeg ser detgjennomført helt i tråd med nestorene Cummings & Worely sin «Bibel» på organisasjonsutvikling, Organizational Development and Change. Cummings & Worely peker på organisasjoner som et «åpne systemer» som må agere i samspill med sine omgivelser. Dette er ekstra sant for et helseforetak. Det er overtydelig at Astrid Eidsvik og administrasjonen har hatt med seg dette perspektivet på en utrolig solid måte. Oppsummert var hele denne prosessen basert på åpenhet, involvering og forankring. Se bilde fra Utviklingsplan 2030 for nærmere beskrivelse av hvordan det ble tenkt med tanke på prosess. Helt i samsvar med Cummings & Worely.

Hva gjør du når du som administrerende direktør

har brukt over tre år på å utrede en sak så bredt som mulig og forankre den godt i egen organisasjon – brukt et ukjent antall millioner kroner på jobben – og så får beskjed om at du skal sette strek over alt sammen fordi noen over deg i systemet har en annen mening – og det før innstillingen din i det hele tatt er lagt fram for ditt eget styre? Da har du kort sagt valget mellom integritet eller råttenskap. Astrid Eidsvik valgte heldigvis det første.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt