Brett opp ermene, prester!

Det kimte til julefest. Klokkene klang og jeg løp inn i kirken, satte meg på kirkebenken og så opp mot talerstolen. Der sto sannelig Jens Brun-Pedersen.

Han var kledd i en Petter Dass-prestekjole, med en sånn hvit pappkrave rundt halsen som gir assosiasjoner til heksebrenning. Men denne prestekjolen var blodrød og manglet det broderte gullkorset. Der sto han og forkynte med torden i røsten. Han hadde omskrevet Bibelens budskap til humanetiske verdier og språk.

I drømmen stemte prest Brun-Pedersen i «tanken er fri, tanken er fri» på melodien til Glade jul. Da han begynte prekenen sa han det samme som en prest ville gjøre, bare uten forankring i Skriften.

Jeg tenkte at nå – denne gangen – står ikke verden til påske.
Da jeg våknet sjekket jeg Twitter, og fant denne meldingen fra Human-Etisk Forbund (HEF): «Kan en kirke få støtte for å være livssynsnøytralt seremonirom?», med link til saken «- Ikke kors på et felles hus.»

Jeg måtte klype meg i armen for å sjekke om jeg fremdeles drømte. Gravferdstaler og humanetiker Hanne Morberg foreslo med salighet i blikket at kirken hadde vært et ideelt sted, så lenge man fjernet korset. Hun forklarte hvordan det store rommet med enkle grep kunne «fremstå helt nøytralt og med kunst for alle.»

Med andre ord vil én menighet overta en annen menighets rom. Hun klaget over at kirkene fikk så mye tilskudd av staten. Frimenigheten Human-Etisk Forbund ville også ha penger.
Prester har trykket «like» på HEFs Facebook-profil. Trolig for å vise at de er åpne og inkluderende. Samtidig twitrer HEF at «vi trenger noen som står på for å begrense religionenes plass i skole og kirke». I motsetning til mange prester i folkekirken tør i det minste Human-Etisk Forbunds apostler å moralisere og sette premisser, på samme måte som kirken gjorde i middelalderen. Moderne prester gjør døren høy og porten vid for egen selvutslettelse. De støtter en fagforening som vil gjøre dem arbeidsledig. Alt for å unngå stempelet «konservativ».

Jeg har ofte ergret meg over at prekenen under julegudstjenesten blir mer og mer overflatisk. Enten snakker presten babyspråk, sammenligner Jesus med juletrenips, eller så folkeliggjøres julebudskapet ved å sammenligne inkarnasjonen med alt fra blomsterbed til snømåking. Musevisa kupper Et barn er født i Betlehem.

I kirkene blir åpenhet og humanisme konvertert til menighetspolitisk korrekte verdier, som igjen kroppsliggjøres gjennom ferdigsydde kirkelige ritualer. Navnefest og lysfest kopierer kirkens arkitektur. Man konfirmeres til… hva det nå er borgerlig konfirmasjon konfirmerer ungdommen til.

De færreste vet hva uansett, bare følger stimen inn i konfirmantundervisningen og later som om de følger med. Alt er likt – til og med heksebrennerkappa – bare korset mangler. De sier det samme – de gjør det samme – de moraliserer som menighet: De har bare fjernet Gud og synger Musevisa på gudstjeneste. Pekefingeren leder an i kampen for humanismen.

Jeg twitret tilbake at ”Nå må Human-Etisk Forbund bygge sin egen borg, legge sin egen grunnmur! Maken til dekadanse!” Det tikket raskt inn et varsel om kommentar på Twitter. Jeg kjente hjertet falle ned i skoene i frykt og beven for humanistisk vrede. Det var prest Sindre Stabell Kulø som «favorited my tweet».

Så står kanskje verden til påske likevel. Brett opp ermene da, prester!

FØRST PUBLISERT I VÅT LANDS SPALTE GJESTEN 12.12.2014