Fantasifullt om klimaet

Østlige deler av USA fikk nylig opptil 6 fot med snø, til vanlig skjer dette først i januar. Og det er mulig det kommer enda mer denne uka. Den høyst forutsigbare forklaringen fra klimaindustrien i mer eller mindre innpakket form er at dette skyldes global oppvarming. Selvsagt forårsaket av våre "utslipp" av den forurensende gassen karbondioksyd.

Det har blitt både aksiomatisk og moteriktig å konstantere at enhver endring i været skyldes klimaendringer. Inntil nylig skulle global oppvarming sørge for at snø var noe som bare hørte fortiden til, inntil noen kikket ut vinduet og konstanterte at all den globale oppvarmingen vi ikke har hatt de siste 19 åene har ført til mer snø. Den episke snøstormen i Buffalo, NY var ikke engang over før de første alarmistene kunngjorde at dette skjedde grunnet den globale oppvarmingen.

Men så var det faktaene da:
De store innsjøene i USA var mye kaldere i sommer, hvor isen ikke var borte før i juli - etter rekordkulde forrige vinter. Deretter har en enda mer uvanlig sprengkulde vandret øst fra Sibir, og de kalde luftmassene over innsjøene skapte fremdeles nok fuktighet til at vi fikk det kraftige snøfallet, mer enn 6 fot.

I hva slags verden skjer det at en kald vinter fulgt av en kald sommer, med kaldt innsjøvann og kjølige høstlige luftmasser kan skyldes global oppvarming?

Det kan ikke skje i den virkelige verden, slikt er bare mulig i det klimareligiøse fantasiunivers.

I tillegg kommer andre pinlige fakta, som at gassen karbondioksyd (i politisk sjargong omtalt som karbon, hvilket er like saklig som å snakke om hydrogen når temaet er drikkevannet vårt) ikke forurenser. Og at det iht Norges Nobelprisvinner i fysikk er en kritisk mangel på denne gassen i atmosfæren vår, som gjør at plantelivet vårt sulter og er ute av stand til å gi oss optimale avlinger.

Et stadig mer akutt problem i Norge er den helt meningsløse bruken av våre verdier på klimatiltak som ikke har noen målbar virkning og som uansett er negative.

Hva Norge trenger i dag
er et klarere fokus på tradisjonelle kristne verdier og et oppgjør med det klimareligiøse bakstreverske fornybarsamfunnet. Her er det viktig å huske på at det vitenskapelige grunnlaget for det moderne Norge ble lagt av kirken i sen middelalder og renessansen. Blant de mange teologene som fremmet naturvitenskapen finner vi Roger Bacon, Richard Grosseteste, William av Ockham og Nicolas Copernicus, 

Vi må stå sammen mot de grønne, ukristelige angrepene på den vitenskapen som har gitt oss det moderne Norge. Løsningen er ikke klimadiktaturet og ettbarnspolitikken til Jørgen Randers fra Arbeiderpartiet. Løsningen er ikke å fornybare seg til fant og ruin.
Løsningen er en ny renessanse med slutt på meningsløse og kostbare klimatiltak og en politikk der Norge tilpasser seg de klimaendringer som vil komme, uansett om det blir kaldere (som i de neste 30 årene) eller varmere (som i årene 1977-95)