Hva er i flaska? Rett til å vite hva du drikker

Det er ikke bare druer i vinflaska. Hele 50 ulike tilsettingsstoffer er tillatt, for å forbedre farge, holdbarhet eller smak.

Alle næringsmidler som selges i Norge må ha en innholdsdeklarasjon. Alkohol er i dag unntatt dette kravet, og er det eneste næringsmidlet som selges i Norge uten krav til at produsent eller importør gir informasjon om innholdet til forbrukerne. Det burde være en åpenbar forbrukerrettighet å få vite hva som er i ølboksen eller vinflaska. Skal folk kunne gjøre bevisste valg, må de få nødvendig informasjon.

Nordmenn er helsebevisste. Vi leter etter varen med nøkkelhull, ser på grovhetsgrad på brødet og kjøper kjøttdeigen uten salt i. Den type valg kan vi gjøre fordi vi får god informasjon. På alle varer vi kjøper er det oppgitt innhold. Slik kan vi se hva som er oppi og vurdere om det er sunt eller ikke. Unntaket fra merkeordningen for næringsmidler som alkoholindustrien har, er et alvorlig brudd på forbrukerrettighetene. Prinsipielt bør forbrukerne ha rett til å vite hva man drikker og hvilke konsekvenser det kan ha. I tillegg er det særlig viktig for noen grupper, som allergikere og diabetikere, å kjenne innholdet i alkoholholdig drikke (egg, melk, gluten, sukkermengde etc.). Alkohol har dessuten et betydelig kaloriinnhold, og informasjon om energiinnhold er nødvendig dersom forbrukere skal kunne ta informerte valg.

Av hensyn til forbrukernes mulighet til å gjøre gode valg bør alkoholholdig drikke merkes med innhold, på lik linje med annen drikke vi kjøper.

Sånn kan det for eksempel se ut. Faksimile fra Actisnotat Rett til å vite - merking av alkohol

Videre burde det være krav om informasjon både om kaloriinnhold og helseadvarsler. Kalorimerking er et viktig element i forebygging av fedme og overvekt. Energiinnholdet for alkohol er 7,1 kilokalorier per gram. Kun rent fett har høyere kaloriverdi per gram (9 kcal/g). En høyere alkoholprosent gir høyere kalorinivå. For folk med utsatt helse, som diabetikere, er dette viktig informasjon. For oss andre er dette informasjon som er relevant for helsevalgene våre. Alle vet at verken potetgull eller vin og øl er spesielt bra for vekta. Men det er jo greit å vite forskjellen på kaloriinnhold, slik at man i hvert fall har en mulighet til å vurdere om det skal være en halvliter (220 kalorier), et glass vin (80-85 kalorier) eller en Long Island Ice Tea (780 kalorier). Eller noe helt annet.

Folk i Norge ønsker å ta gode helsevalg. Det blir vanskelig uten tilstrekkelig informasjon.

Produkter som regnes å være skadelige har helseadvarsler. Alkohol bør, i likhet med helseskadelige produkter som sigaretter og snus, merkes med advarsler slik at forbrukerne får informasjon om helserisikoen ved forbruk (kreftrisiko (se blogg om det), hjerte- og karsykdommer, leverskader).

Hver dag har vi 30 000 rusa sjåfører på veiene, der den største gruppa er rusa på alkohol. Det er også godt kjent at alkoholbruk under graviditet kan skade barnet. Færre er kjent med sammenhengen mellom for eksempel kreft og alkoholbruk, der alkoholbruk øker risikoen.

Eksempel på mulige helsevarsler.

Faksimile fra Actisnotat

[ Rett til å vite - merking av alkohol ]

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner alkohol og tobakk som hovedårsak for påføring av helseskade, og som viktige årsaker til ikke-smittsomme sykdommer.

På røykpakkene er det limt på store slagord om faren ve då røyke, ofte supplert med bilder av skader på kroppen som følge av røyking. Målet er ikke å få tilsvarende bilder på vinflaska. Men en advarsel som for eksempel minner om at drikking og bilkjøring eller alkohol og graviditet ikke hører sammen, kan være en god idé. Flere andre land har dette allerede.

Mange land har nå innført merking av alkohol, enten med innholdslister, helseadvarsler eller begge deler. Norge er vanligvis gode på forbrukerrettigheter, men her sakker vi akterut. Vi blitt for eksempel slått av land som Bulgaria, Zimbawe, Thailand, Mexico, Frankrike og Honduras.

Regjeringen vil vente på EU. Det er det ingen grunn til. Vi er ikke med i EU og det er ingenting i EØS-avtalen som er i veien for at folk som handler i Norge skal få skikkelig informasjon. EUs merkekrav er dessuten kun minimumskrav og flere medlemsland, som Frankrike, har gått lenger. Senterpartiet har nå lagt fram et forslag om merking av alkohol. Det bør de andre partiene på Stortinget støtte.

Argumenter om at dette blir for dyrt fordi det må lages norske etiketter holder ikke. Her er det snakk om å likebehandle alkohol med alle andre som selger mat og drikke til det norske markedet, som også lager etiketter. Forbrukernes helse og rett til å vite hva de får i seg bør uansett veie tyngre enn økonomien til alkoholindustrien.

Det gir ingen mening i at alkohol skal unntas krav om informasjon til forbrukere. For diabetikere, allergikere og alle andre bør det være en åpenbar forbrukerrettighet å få vite hva man drikker.