Arafat,10 årsmarkering

Den gang jeg bodde i palestinske leire,drakk jeg mang en kopp te med vanlige palestinere som oppførte seg vennlige og gjestfrie. Mennesker jeg ble glad i og fortsatt minnes med varme.

Det er først når man nærmer seg høyere palestinsk politikk at svarte skyene samler seg og enhver innsikt gjør en dypt deprimert på vegne av det folket som har fått slike fryktelige makthavere til å styre seg. De har to problemer å hanskes med palestinerne: Israels ekspansjoner og den palestinske politikerklassen.

Meningen var jo nå at Yasser Arafats bortgang 11 november 2004,skulle celebreres på Gaza for i perioden fra april til juni i år,jobbet Fatah/PA og Hamas fram en Samlingsregjering. Da slår det offisielle Norge på trommer og sier at nå går det veien mot fred,tostat og harmoni i Palestina-Israel konflikten. Intet - absolutt intet - kunne være mere misvisende.

Hamas ser på Abbas som inkarnasjonen av en Quisling og ville gjerne ha hengt eller korsfestet ham. Abbas sier da også at Hamas har prøvd å ta livet av seg,et synspunkt jeg gir min fulle tilslutning til. Abbas rører seg ikke en meter uten en skokk av sikkerhetsfolk rundt seg.

Denne Samlingsregjering ble satt sammen for å vise verden at det var skikk og sivilisasjon i Palestinapolitikken; en skulle demonstrere at en hadde sluttet å fengsle og torturere hverandre. Dette for å få større tyngde i FN og for å bli spiselig for Giverlandkonferansene.

Så ble det da bebudet minnesmarkering på Gaza tirsdag 11 november for å minnes 10 årsdagen for Arafats bortgang. Fatah hevder at han ble forgiftet,noe de absolutt kan ha rett i, for forgiftningen av Wadi Haddad i sin tid, viste at Mossad er kunstnere på slikt.

Men på fredag natt føyk 10-15 bomber i lufta på Gaza og hus/biler til Fatah-prominensen på Gaza ble ødelagt.

Fatah sier: Hamas står bak. Hamas sier: Vi står ikke bak,men vi KAN IKKE GARANTERE SIKKERHETEN FOR ARAFAT-ARRANGEMENTET og derved avlyses det av Fatah. Dette er da den berømte Samlingsregjeringen. Applaus i Norge!

For å gi et lite riss av skismaet Fatah- Hamas.

Saddam i Irak gikk inn i Kuwait i 1991. Dette ble utlagt i vår presse dit hen at Saddam var den nye Hitler - høyst vanlig dette - og Arafat/PLO støttet Saddam. Med lite kunnskaper om dette, kan det se idiotisk ut, men faktum var at Kuwait oppførte seg som en provokatør og tyv på vegne av større makter - skikkelig politisk gangsterisme.

Så kom den enorme første Irakkrigen ledet av USA som fikk katastrofale følger for PLO. Arafat havnet i unåde hos wahhabi-Saudiene og Gulf-monarkiene og disse som hadde finansiert PLO med milliarder av dollar i året,sluttet med det og ga pengene til Hamas som på dette tidspunktet var en svak og fattig bevegelse.

Derfor kunne Hamas bygge seg opp som stor sosialarbeider på Gaza og i leirene rundt om, da de nå satt på petrodollar. Etterhvert følte Arafat/PLO at deres tradisjonelle lederskap for palestinerne var truet og de begynte å undertrykke Hamas på ulike måter - også likvideringer,noe som er helt normalt i denne delen av verden. En sentral person i dette svarte arbeidet var Muhammed Dahlan,som var en av Arafats kronprinser. Men som sikkerhetsoffiser gravde han seg ned i obskure intriger med andre tjenester, med det resultat at han ble meget formuende,men med liten tiltro. Hvem jobbet han egentlig for?

Det førte til at Fatah under Abbas ekskluderte Dahlan, men ikke dessto mindre har Dahlan penger og innflytelse blant en del Fatah-folk fremdeles og i dette intrigemaskineriet som er palestinsk politikk,er det nå spekulasjoner om at Hamas (som ble torturert av Dahlans folk) skal alliere seg med Dahlan-fraksjonen. Skulle så skje - skriver analytikere på Al Monitor - betyr det en krigserklæring og brudd med PA/Abbas/Fatah.Og det er kanskje meningen?

Det ligger i kortene nå, men det er spørsmål om timingen.

Men forvandlingens lov. Etter at Hamas hadde fått petrodollar og drev med sosiale ytelser,utviklet de også en klasse av politisk embetsverk og politikusser som var som alle andre politikusser: posisjon,penger og makt.

I det siste året har Hamas rolle som sosialarbeider tørket godt inn og synspunkter fra den fattige almuen på Gaza går slik: Det Fatah og Hamas driver med er å krangle i forhandlinger om hvem av kadrene deres som skal lede det og det departement,sitte i det og det kontoret,sitte på de og de pengene. Det er det de er opptatt av.  De som nå jobber med sosiale saker på Gaza er Islamic Jihad. Og Islamic Jihad får sine penger fra Iran.

Arabere er av den oppfatningen at palestinerne er noen av de mest framskredne og siviliserte av alle arabere. Ikke dessto mindre skriver palestinske akademikere og kjente skribenter, den ene ulykkelige artikkelen etter den andre hvor de hevder at palestinsk politikk er kvalt av stamme og klankultur. Det er ingenting som tyder på at det offisielle Norge har oppfattet hvordan dette henger sammen med den avsindige korrupsjonen i palestinsk politikk.

En mengde politikere relaterer seg til sin klan og sin stamme. Mest ekstremt blant palestinske beduiner hvor stammens ære/posisjon står høyere enn noe annet på jorda. Det var seg slik at når f.eks Dogmush stammen/klanen gikk på krigsstien i Gaza,avbrøt Arafat enhver utenlandsreise og dro hjem for å roe gemyttene - så mektige og farlige var/er de.

Tenk bare på situasjonen med Vittorio. Han var den desidert mest berømte italienske palestina-aktivist som ble myrdet av palestinere på Gaza. Jeg er sikker på at det på italiensk finnes mye info om dette, men jeg vil anta at han hadde gjort ett eller annet som hadde fornærmet en stamme eller islam. Det er nok. Drept av palestinere.

Som om dette temaet ikke var ille nok,finnes det en rangs og klassekultur som vi må kalle føydalt i norsk forståing.

Når fru Arafat,SUHA, reiste rundt i verden tok hun inn på de aller dyreste suitene på de aller dyreste hotellene i New York,Paris og London og shoppet i de dyreste butikkene. To dagers forbruk for SUHA Arafat ville sannsynligvis tilsvare et årsbudsjett for Palestina-organisasjoner i Norge. En kunne ha hevet levestandaren i en flyktningeleir til det dobbelte på Suhas årsforbruk.

En av de store gutta i Fatah giftet seg. Brylluppet varte på et luksushotell i tre samfulle dager med en overdådighet som ingen EU-kommisar hadde våget å oppvise.

Innforstått med hvor redselsfull den palestinske politiske kulturen er,har jeg flere ganger framført den tanken at den røde borgerskapet i Norge like gjerne kunne overta palestinsk politikk for den lever jo på norske og internasjonale penger allikevel. Ebba Wergeland,Mads Gilbert,Erik Fosse,Lars Gule,Peter M.Johansen,Klassekampen og Trond Ali Linstad kunne overtatt all denne udugelighet.

Det ville garantert bli mye,mye bedre.