Jeg var i Rouen og feiret 1000 års jubileet for Olavs dåp.Katolske og protestantiske prester kappet om å være begeistret og deltagende. Vi ville alle ha vår del av St. Olav.Vi opplevde konserter og festgudstjenester i Rouens storslagne katedral –av både økumenisk og katolsk art. Et Olavsrelikvie ble overlevert.
Bare fryd og gammen!
Alle var med og i fellesskap feiret vi det tidsskille som Olav representerte. Han som skulle bli Norges evige konge hadde valgt Kristus som veiviser.. Vikingeloven var blitt kjent ugyldig.Uønskede barn ble ikke lenger satt ut i skogen.Barmhjertighet og medfølelse ble virkeligheten.
Det var stor fest i Rouen. Men hva var det vi feiret? Hvor er den kristendommen som biskopene pranget seg med?
Norge pynter seg med medmenneskelighet og kristen sivilisasjon. Hvor langt er vi kommet? I møtet med våre sigøynere? Våre rusavhengige? Våre overgrepsutsatte barn? Våre rusmisbrukere? Våre aborter? Vår flyktningepolitikk? Vår rasisme? Vår selvgodhet? Vår grådighet? Vårt nye klassesystem?( de fattige – og de riktige) Listen og spørsmålene kan forlenges i det uendelige. Kravene er mange fra han som sa - Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg
Jeg ønsker Norge lykke til med nedtelling til 2030 og 1000 års markeringen av slaget på Stiklestad og «kristningen» av Norge.