Hadrians testamente

De jødiske opprør etter tempelets ødeleggelse i år 70 e. kr. og den såkalte Bar Kokhba-revolten i 132 - 35. Opprørene slo Hadrian brutalt ned medmassakre, forfølgelse og eksil som nesten utraderte det jødiske folks i Judea. Han forbannet dem og bestemte at Judea heretter skulle kalles Palestina etter filisterne, en gammel fiende av Israel som hadde forsvunnet 600 år tidligere. Jerusalem omdøpte han til Aelia Capitolina. Dette var hans siste dolkestøt og hans politiske testamente etter langvarige felttog der målet hans hadde vært å utslette det jødiske folk.

Hadrians forbannelse over alt jødisk lever videre i dag i den palestinske propagandaen som har blitt et mektig våpen for å erobre Eretz Israel uten å avfyre et eneste skudd, uten hær, tanks eller fly. Palestinerne, Israels moderne fiender av en gjenoppstått jødisk nasjon, har børstet støv av «Hadrians testamente». De har tatt i bruk begrepet ”Palestina” i et forsøk på stjele jødenes historiske hjemland.

Før 1917 da Balfour kom med sin deklarasjon, var både arabere og jøder palestinere. Den gang fantes ikke Palestina som en politisk entitet. Begrepet ble første gang brukt i politisk sammenheng av to personer som tegnet et kart, to europeiske koloniministre, en engelskmann, Herman Sykes, og en franskmann, George Picot. På kartet foran seg under forhandlingene i 1916 hadde de tegnet inn «Palestina». Det var åpenbart for dem begge at en suveren stat med dette navn ikke hadde eksistert i moderne tid. Palestina hadde vært en romersk provins, som forsvant på 600-tallet e.kr.Senere erobret muslimske imperier Midtøsten. Hadde ikke den jødiske identiteten blitt bevart av det jødiske folk i eksil og i hjertene til de kristne Bibel-elskende nasjonene som utgjorde Folkeforbundet, hadde den nasjonale gjenfødelsen av det jødiske folk kanskje aldri funnet sted, til glede for noen og sorg for andre.

Når løgner stadig blir gjentatt, kan de bli sannhet. Den falske palestinske identiteten, som begynte med Hadrians klussing med gografiske begreper, ble videreført av Lord Balfour i 1917. Det har blitt et mektig propagandaredskap for palestinerne. Etter nederlaget i 6-dagerskrigen, forsto araberne at kampen mot jødene måtte vinnes på annen måte. Å ødelegge identiteten til Eretz Israel, og dermed identiteten til det jødiske folk ble mediestrategien. Jerusalem ble omdøpt tilAl-Quds.

Det jødiske folk har overlevd Hadrians forbannelse i 1800 år. I dag blir de konfrontert med Hadrians reinkarnerte forbannelse i arabisk forkledning. Mange israelere og Israelsvenner har akseptert det verbale bedrageriet og bruker begepet Palestina ureflektert i den politiske diskurs og i dagligtalen.

Mens Israel forbereder seg militært, bruker landets fiender politisk propaganda av groveste slag . Den truer nå med å ta fra dem landet , for propagandaen har fått bred tilslutning i internasjonale fora og hos mange svekket den sionistiske drømmen som har forent det jødiske folk i 2000 år. Nå sier til og med Israels statsminister Netanyahu at det er i Israels interesse, på visse betingelser, å etablere en palestinsk stat på Palestinamandatets område, i første omgang i Judea og Samaria, den såkalte Vestbredden.

PLO's hensikt med å oppfinne «Palestina» var neppe å bygge en nasjon, men heller å tilintetgjøre Israel. For å skjule agendaen, fant de opp faseplanen. Første fase var oppfinnelsen av et «palestinsk folk». Andre fase skulle være å avvikle Israel, som ble svekket og utmattet etter Oslo-avtalene i 1993 og 95. Internasjonale medier markedsfører i dag løgnene og forfalskningene. At det var opportunt å velge det historiske navnet Palestina, har også Hadrians arvtakere forstått. De skjærer ved sin bruk av dette falske navnet av de historiske bånd mellom Israels folk og Israels land.

Det vil nå vise seg om verdenssamfunnet vil være med på å oppgi identiteten til den vestlige sivilisasjons vugge, Eretz Israel? Hadrians forbannelse lyktes ikke i løpet av 1800 år, den tid «Israel» levde i eksil. Skal Hadrian lykkes nå når staten har gjenoppstått som en fugl Føniks? Blir det nettopp Israels statsminister Netanyahu, som ved å akseptere tostatsløsningen vil implementere Hadrians testamente og fullføre det han ikke klarte: å radere bort Eretz Israel.

Visjonene til profetene og jødenes drøm, som ble oppfylt da staten Israel ble etablert i 1948, kan gå tapt hvis verdenssamfunnet, representert ved FN, aksepterer den falske identiteten til Hadrians og Arafats Palestina. På Mahmoud Abbas initiativ vil FNs Generalforsamling vil ta opp Palestina-spørsmålet i inneværende høstsesjon, og verdenssamfunnet får da anledning til å ta stilling til Hadrians testamente.