SV og Sverigedemokratene er meningsfeller

ETTER STORTINGSVALGET gikk debatten i norske og svenske medier om Fremskrittspartiets deltakelse i regjeringen, og en svensk kommentator trakk en sammenligning mellom FrP og Sverigedemokraterna. I valgkampen forsøkte blant andre Heikki Holmås i SV det samme. Erna Solberg valgte vel å si at han hadde uttrykt seg som en «liten friskus». Uten å ta utspillet til Solberg inn i betraktningen dreier debatten seg ikke bare om hvordan man definerer høyrepopulisme, men også om FrPs likheter med Sverigedemokraterna. Den siste i rekken som gjør en slik sammenligning er Vårt Land.

Den tidligere statsråden Holmås og resten av kommentatorene på norsk og svensk venstreside har tatt debatten videre etter det omdiskuterte utspillet. På sosiale medier presenterer de enkeltuttalelser fra Frp-ere som ikke snakker om vedtatt politikk, enkeltutspill med bakgrunn i spesifikke situasjoner tatt ut av sammenheng og enkeltposter i Frps program som begrunnelse for sin lemfeldige omgang med sannheten om FrP og Sverigedemokraterna.

VI HAR DERFOR bestemt oss for å ta debatten ned på nivået til SV-erne Heikki Holmås, Marte Thorkildsen, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, og Vårt Land men likevel et hakk over. Det gjør vi ved å sammenligne SVs vedtatte program med Sverigedemokraternas vedtatte politikk. Ikke fordi vi har en hemmelig drøm om å bli omtalt som friskuser, vi vet nemlig så altfor godt at vi innimellom burde ha lært oss å passe munnen. Men når debatten tas på en måte som overhodet ikke er basert på fakta og komparative analyser, er det kanskje greit at noen viser at man kan snu problemstillingen på hodet.

I UTENRIKSPOLITIKKEN kunne en regjering utgått av Sverigedemokraterna gitt SVs venstreside et behov for å bryte ut i trampeklapp og ellevill begeistring. Både SV og SD forenes av motstanden mot Nato. Begge parti mener at man bør slutte å bry seg om at våre samfunn er en del av et større verdensbilde når det kommer til militært samarbeid. Den kategoriske motstanden mot EU, EØS og den gleden begge partier utstråler ved muligheten for å innføre økt tollvern for å «ta vare på» landbruk og industri gir følelsen av å se to partier som ville samarbeidet særdeles godt med hverandre. SV og SD er dermed på linje både når det kommer til utenriks og handel, men hva med landbruket? Også der er Audun Lysbakken og Jimmie Åkesson på linje med hverandre. Ja, sågar Senterpartiet kunne nikket anerkjennende til Sverigedemokraternas syn på den agrare politikken.

Etter en norsk valgkamp med sterke angrep fra begge sider, ser vi nå noe av de samme tendensene i den svenske valgkampen. SV hevdet blant annet at en borgerlig regjering ville føre til en brutalisering av arbeidslivet. I synet på fagforeningsmakt (som har blitt redusert i Sverige de siste årene) står SV og SD på linje, og det er Sverigedemokraterna som snakker varmt om arbeidsmiljølovgivningen ved denne korsveien. Sterke sentrale, allmenngjorte tariffavtaler er noe begge partier stiller seg bak. På samme måte mener begge partier at større deler av industrien bør nasjonaliseres. Sverigedemokraterna har tatt til orde for å nasjonalisere store deler av de svenske energiressursene, dette sammenfaller også med SVs syn på fosser og fall.

Også i andre saker er SD og SV forbløffende enig. Eksempelvis vil SD innføre vesentlig strengere kontroller i dyrevelferden, mer omfattende retningslinjer for dyrehold, og de er sterkt kritisk til dyreforskning.

MEN HVA MED en av SVs såkalte kjerneområder, nemlig undervisning og kunnskap? SV satt med kunnskapsministeren i hele regjeringrsperioden og har mange synspunkter om hvordan vi skal bygge kunnskapssamfunnet. De er veldig enige med Sverigedemokraterna om at større innslag av friskoler ikke er løsningen. SD mener at friskoler ikke skal ta over for offentlige skoler, de skal kun være et supplement til den offentlige skolen. Det er nesten litt som å se to partier ivrig forsøke å bedrive synkronsvømming som ender i gigantiske mageplask.

Til og med i samferdselspolitikken er Sverigedemokraterna og SV enig. Begge partier mener private løsninger er noe fy-fy, og den sterke nasjonale staten må gå inn og sørge for et adekvat togtilbud og et adekvat busstilbud i hele landet. En romantisering av at staten er løsningen på alle problemer i samfunnet er gjennomgående i begge partiers programmer. Valgfrihet er ikke en verdi hverken SV eller SD har noe til overs for.

FOR Å VURDERE om et parti er sammenlignbart er det viktig å se på hvorfor et parti ble stiftet. Sverigedemokraterna ble stiftet på innvandringsmotstand. Fremskrittspartiet ble imidlertid stiftet til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Også i denne politikken kan Heikki Holmås sitte komfortabelt på fanget til Jimmie Åkesson. Partiene er nemlig veldig enig om at skattene ikke skal reduseres helt uten videre. Det er viktig å styrke eksisterende og nye velferdsordninger fremfor å gi folk mer å rutte med, hevder Sverigedemokraterna. Dette må vel låte som musikk i ørene til SV-leder Audun Lysbakken.

Til og med i alkoholpolitikken kan Åkesson og Lysbakken dele en god flaske rødvin, samtidig som de spiser tollskadet norsk/svensk mat. Systembolaget (tilsvarer Vinmonopolet) er en sentral del av Sverigedemokraternas alkoholpolitikk, og det er særdeles viktig å ivareta den strenge alkoholpolitikken, mener både SV og SD. Begge partier ser ut til å hylle en restriktiv alkoholpolitikk som løsning på alle alkoholrelaterte problemer.

SÅ HVA VISER denne analysen? Den viser at det er noe som er totalt meningsløst med høyre/venstre-aksen i politikken. En akse der partier som Sverigedemokraterna blir plassert på linje med erkeliberalistene i Det Liberale Folkeparti (DLF), mens demokratiske partier på venstresiden befinner seg i totalitært selskap, SV blir sett på som «ytre venstre», noe som neppe er et hederstegn i Øst-Europa. Apropos totalitært selskap: Mens SV har sine røtter i et brudd internt i Arbeiderpartiet om hvorvidt man skulle støtte kommunistdiktaturer, så har SD også sine røtter i antidemokratiske bevegelser.

SÅ JA, HOLMÅS, vi greide å ta debatten ned på ditt nivå. Og la oss i avslutningen være like useriøse som den tidligere statsråden og Vårt Land har vært ved å skissere følgende scenario. Året er 2025, SV sitter atter en gang i den norske regjeringen. Man skal forhandle om en felles handels- og utenrikspolitikk, og man skal skissere en ny traktat for å få et felles syn på trepartssamarbeid og fagforeninger i Norden. Da kan Jimmie Åkesson klappe Audun Lysbakken på ryggen mens han utbryter: «Lyssna nu, brorsan, detta är vi överens om.»